Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Jetro hos Moses
18Jetro, presten i Midjan, svigerfar til Moses, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel – at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.  2 Da tok Jetro, svigerfar til Moses, med seg Sippora, hans kone, som Moses hadde sendt hjem,  3 og hennes to sønner. Den ene het Gersjom, for Moses hadde sagt: «Jeg er blitt innflytter i fremmed land.»  4 Den andre het Elieser, for: «Min fars Gud kom meg til hjelp og berget meg fra faraos sverd.»  5 Nå kom Jetro, svigerfaren, til Moses med sønnene og kona hans, i ørkenen hvor han hadde slått leir ved Guds fjell.  6 Han lot melde til Moses: «Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og de to sønnene hennes.»  7 Da gikk Moses ut og møtte svigerfaren. Han bøyde seg ned for ham og kysset ham. De hilste på hverandre og gikk så inn i teltet.  8 Moses fortalte svigerfaren om alt det Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, om alt slitet og strevet de hadde hatt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.  9 Jetro gledet seg over alt det gode som Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde reddet dem fra egypternes hånd. 10 Jetro sa: «Velsignet er Herren som har reddet dere fra egypterne og fra farao, og som har reddet folket fra undertrykkelsen i Egypt. 11 For egypterne handlet i overmot mot dem, men nå vet jeg at Herren er større enn alle guder.» 12 Jetro, svigerfar til Moses, bar fram brennoffer og slaktoffer for Gud. Og Aron og alle Israels eldste kom og spiste med ham for Guds ansikt.
Jetro gir råd
13 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. 14 Da svigerfaren så alt det han hadde å gjøre for dem, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte svigerfaren: «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. 16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.»
   
17 Da sa svigerfaren til ham: «Det er ikke bra, det du gjør. 18 Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene. 19 Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham. 20 Du skal forklare dem forskriftene og lovene og gjøre dem kjent med den veien de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre! 21 Men du skal se deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning. Du skal sette dem til å være førere over tusen, hundre, femti og ti. 22 De skal skifte rett blant folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg. 23 Hvis du gjør slik og dette er Guds vilje, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.»
   
24 Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa. 25 Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti. 26 Og de skiftet rett blant folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak dømte de selv. 27 Så lot Moses svigerfaren dra, og han gikk hjem til sitt land.
Note: Gersjom: >2,22.
Note: Elieser: Navnet betyr «Min Gud er (min) hjelp».
Forrige kapittelNeste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.