Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Riket blir delt
12Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge.  2 Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var ennå i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, og der var han blitt boende.  3 Nå sendte de bud på ham. Og så kom han og hele Israel samlet til Rehabeam og sa:  4 «Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.»  5 Men han svarte dem: «Gå bort og kom så tilbake til meg om tre dager!» Og folket gikk sin vei.
   
 6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»  7 De svarte: «Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.»  8 Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham.  9 «Hva råder dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.» 10 Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!» Slik skal du svare dem: «Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. 11 Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.»
   
12 Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem om da han sa: «Kom tilbake til meg om tre dager!» 13 Kongen ga dem nå et hardt svar. Han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, 14 og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: «Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.» 15 Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.
   
16 Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, ga de ham dette svaret:
          «Hvilken del har vi i David?
          Vi har ingen lodd i Isais sønn.
          Hjem til teltene, Israel!
          David, sørg nå for ditt eget hus!»
Så dro israelittene hjem igjen.
17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda.
   
18 Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham til døde. Rehabeam klarte å redde seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem. 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
Jeroboam blir konge over de ti stammene
20 Da alle israelittene fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud på ham og hentet ham til folkeforsamlingen. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids hus.
   
21 Så snart Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere. De skulle kjempe mot Israels hus og vinne kongsmakten tilbake for Rehabeam, Salomos sønn. 22 Da kom Guds ord til gudsmannen Sjemaja: 23 «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket: 24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de Herrens ord; de snudde og dro hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
Helligdommene i Betel og Dan
25 Jeroboam bygde ut Sikem i Efraim-fjellene og bosatte seg der. Siden flyttet han derfra og bygde ut Penuel.
   
26 Jeroboam sa til seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids hus. 27 Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg inn under Rehabeam igjen.» 28 Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.» 29 Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan. 30 Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådte fram for gullkalven der. 31 Jeroboam bygde også gudshus på offerhaugene og satte hvem han ville av folket til prester, selv om de ikke var av Levis ætt.
Domsord mot alteret i Betel
32 Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret. Dette gjorde han i Betel: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel. 33 Han steg opp til det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den åttende måneden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Han holdt en høytid for israelittene, og han steg opp til alteret for å tenne offerild.
1 Kong 12,1 viser til 2 Krøn 10,1ff
Note: Sikem: >1 Mos 12,6.
1 Kong 12,18 viser til 2 Sam 20,24
Note: Adoniram: 2 Krøn 10,18 har «Hadoram».
Note: Penuel: >1 Mos 32,30.
1 Kong 12,29 viser til Dom 18,29f
Note: Betel, Dan: helligdommer lengst sør og lengst nord i Nordriket.
Note: en fest: svarer til løvhyttefesten i Juda, men Jeroboam valgte den åttende måneden i stedet for den sjuende, v. 33. Jf. 3 Mos 23,39; 1 Kong 8,2.65.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mai 2021

Dagens Bibelord

Efeserne 3,14–21

Les i nettbibelen

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. ... Vis hele teksten

14Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.