Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel
13Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel.  2 På Herrens ord ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.»  3 Samtidig ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Se, alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal velte ut.»
   
 4 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen.  5 Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.
   
 6 Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Forsøk å vinne velvilje for Herren din Guds ansikt, og be for meg så jeg kan trekke hånden til meg igjen.» Gudsmannen vant Herrens velvilje, og så kunne kongen ta hånden til seg, og den ble som før.  7 Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så vil jeg også gi deg en gave.»  8 Men gudsmannen svarte kongen: «Om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg. På dette sted vil jeg verken spise brød eller drikke vann.  9 For slik lød Herrens befaling da han talte til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.» 10 Så tok han en annen vei, og han dro ikke hjem igjen den veien han var kommet til Betel.
Gudsmannen er ulydig
11 I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og hva han hadde sagt til kongen. Da de hadde fortalt det til faren, 12 spurte han: «Hvilken vei tok han?» Sønnene viste ham hvilken vei han hadde tatt, den gudsmannen som var kommet fra Juda. 13 Da sa han til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De salte eselet, og han satte seg opp på det 14 og red av sted etter gudsmannen. Han fant ham sittende under et eiketre og spurte: «Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg», svarte han. 15 Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» 16 Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. 17 For slik lød Herrens befaling til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» 18 Da sa den andre: «Jeg er også profet som du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham. 19 Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste brød og drakk vann i hans hus.
   
20 Mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde fått ham med tilbake, 21 og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: «Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg, 22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle spise brød eller drikke vann, så skal liket av deg ikke komme i dine fedres grav.»
   
23 Da gudsmannen som profeten hadde fått med seg tilbake, hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham. 24 Så dro han av sted igjen. Men på veien møtte han en løve. Den drepte ham, og liket hans ble liggende henslengt på veien. Eselet ble stående ved siden av liket, og der sto også løven. 25 Da kom det noen menn forbi. De fikk se liket som lå slengt på veien, og løven som sto ved siden av det. Da de kom til byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de om det de hadde sett.
   
26 Da profeten som hadde fått mannen med seg hjem fra veien, fikk høre det, sa han: «Det er gudsmannen, han som trosset Herrens ord! Derfor lot Herren løven ta ham, og den har revet ham i hjel, etter det ordet Herren hadde talt til ham.» 27 Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det, 28 og så dro han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke spist liket og ikke revet i hjel eselet. 29 Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham. 30 Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og ropte: «Å ve, min bror!»
   
31 Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven der gudsmannen er gravlagt. Dere skal legge mine knokler ved siden av hans knokler. 32 For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»
   
33 Heller ikke etter denne hendelsen vendte Jeroboam om fra sin onde vei. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville av folket til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. 34 Dette førte synd over Jeroboams hus, derfor ble det utryddet og utslettet fra jorden.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»