Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom
     2 Hør, alle dere folkeslag!
          Lytt, du jord,
          og alt som fyller deg!
          Herren Gud skal være vitne mot dere,
          Herren selv, fra sitt hellige tempel.
          
   
 3 Se, Herren går ut fra sitt sted,
          stiger ned og skrider fram
          over jordens høyder.
          
   
 4 Fjellene smelter under ham,
          og dalene revner,
          som voks når den smelter for ilden,
          som vann når det renner utfor stupet.
          
   
 5 Alt dette
          på grunn av Jakobs opprør
          og Israels synder!
          Hva er Jakobs opprør?
          Samaria!
          Og hva er Judas offerhauger?
          Jerusalem!
          
   
 6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner
          og gjøre byen om til vinmarker.
          Jeg velter steinene ned i dalen
          og legger grunnvollene hennes bare.
          
   
 7 Alle gudebildene hennes skal knuses,
          alle horegavene skal brennes,
          og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge.
          Med horepenger har hun samlet dem,
          og til horelønn skal de bli.
          
   
 8 Derfor må jeg klage og jamre,
          gå barføtt og naken omkring,
          jeg holder klage som sjakalen,
          har sorg som strutsen.
          
   
 9 For skaden hennes er uhelbredelig.
          Nå står Juda for tur.
          Det har nådd til mitt folks port,
          til Jerusalem.

Klage over byene i Juda
    10 Kunngjør det ikke i Gat!
          Ikke gråt og klag!
          Velt deg i støvet i Bet-Leafra!
          
   
11 Dra bort naken og med vanære,
          du som bor i Sjafir!
          Hun som bor i Saanan,
          kommer ikke ut.
          I Bet-Ha'esel holdes klage,
          der får dere ingen støtte.
          
   
12 Hun som bor i Marot,
          venter på lykke,
          men ulykke fra Herren
          kommer ned ved Jerusalems port.
          
   
13 Spenn hestene for vognen,
          du som bor i Lakisj!
          Der var opphavet
          til synd for datter Sion,
          for hos deg er Israels opprør å finne.
          
   
14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat.
          Som en uttørket bekk
          er husene i Aksib for Israels konger.
          
   
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg,
          du som bor i Maresja.
          Til Adullam kommer Israels pryd.
          
   
16 Klipp deg og rak deg snau
          for barna du hadde kjær!
          Klipp deg snau som en gribb,
          for de er ført bort fra deg.
Mi 1,1 viser til 2 Kong 15,32ff, 2 Kong 16,1ff, 2 Kong 18,1ff, Jes 1,1
Note: Moresjet: by i Juda, jf. v. 14.
Mi 1,3 viser til Jes 26,21, Am 4,13
Note: sitt sted: himmelen. Jf. Sal 2,4.
Mi 1,4 viser til Sal 97,5
Mi 1,8 viser til Job 30,29, Jes 34,13
Note: gå barføtt og naken: Jf. Jes 20,1ff.
Mi 1,10 viser til 2 Sam 1,20
Note: På hebr. er det en rekke ordspill på stedsnavnene. Jf. også Jes 10,28ff.
Mi 1,12 viser til Jes 45,7
Note: Lakisj: festningsby hvor hester og stridsvogner var stasjonert. datter Sion: Jerusalem, fremstilt som kvinne.
Mi 1,16 viser til Jer 7,29, Am 8,10
Note: rak deg snau: ▶sørgeskikker. gribb: Gribben har ikke fjær på hodet.
Neste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!