Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittel

Klage og håp
7Ve meg! Det er som når frukten er plukket
          og vinhøsten er over:
          ikke en drue å spise,
          ikke en fiken jeg har lyst på.
          
   
 2 De trofaste er borte fra landet,
          det finnes ingen rettskaffen blant folk.
          Alle ligger på lur etter blod,
          enhver vil fange sin neste i garnet.
          
   
 3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
          Høvdingen krever inn,
          dommeren vil ha betaling,
          storkaren sier hva han vil ha,
          og slik snur de om på alt.
          
   
 4 Den beste av dem er som en tornebusk,
          den ærligste verre enn et tornekratt.
          Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
          Nå er forvirringen der.
          
   
 5 Tro ikke på en kjenning,
          stol ikke på en venn!
          For henne som ligger i din favn,
          må du vokte din munns dører!
          
   
 6 For en sønn forakter sin far,
          en datter setter seg opp mot sin mor,
          en svigerdatter mot sin svigermor,
          en manns husfolk er hans fiender.
          
   
 7 Men jeg vil speide etter Herren,
          vente på Gud, min frelser.
          Min Gud vil høre meg!

Israels gjenreisning
     8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
          For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
          Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
          
   
 9 Herrens vrede må jeg bære
          fordi jeg har syndet mot ham,
          inntil han fører min sak
          og skaffer meg rett.
          Han skal føre meg ut i lyset,
          og jeg skal se hans rettferd.
          
   
10 Fienden min skal se det,
          og skam skal dekke
          henne som sa til meg:
          «Hvor er Herren din Gud?»
          Nå blir hun tråkket ned
          som søle i gatene
          mens mine øyne ser på.
          
   
11 En dag skal murene dine bygges opp,
          den dagen skal grensene vides ut.
          
   
12 Den dagen skal de komme til deg
          fra Assur og Egypt,
          fra Egypt og Eufrat,
          fra hav til hav og fra fjell til fjell.
          
   
13 Og jorden skal bli til ødemark
          på grunn av dem som bor på den.
          Det er frukten av gjerningene deres.
          
   
14 Gjet ditt folk med staven din.
          Sauene du eier,
          ligger alene i villmarken,
          midt i det fruktbare landet.
          La dem beite i Basan og Gilead
          slik som i gamle dager.
          
   
15 Jeg vil vise ham underverk,
          som den gangen du dro ut av Egypt.
          
   
16 Folkene skal se det og skamme seg,
          enda så mektige de er.
          De skal legge hånden på munnen,
          og ørene deres skal bli døve.
          
   
17 De skal slikke støv som ormen,
          lik dem som kryper på jorden!
          Fra sine skjul skal de komme
          skjelvende fram for Herren vår Gud.
          De skal gripes av redsel og frykt for deg.

Hvem er en Gud som du?
    18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.
Mi 7,3 viser til Sal 64,6f
Mi 7,4 viser til Jes 22,5
Mi 7,6 viser til Matt 10,35f
Mi 7,7 viser til Sal 5,4
Mi 7,9 viser til Sal 43,1, Jer 50,34
Note: hans rettferd: Jf. Jes 51,5; Joel 2,23.
Mi 7,12 viser til Jes 19,18ff, Mi 4,1f
Mi 7,13 viser til Mi 3,4
Mi 7,16 viser til Job 29,9
Forrige kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.