Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Neste kapittel

Elia varsler Ahasjas død
1Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.
   
 2 Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.»  3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: «Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?  4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia.
   
 5 Sendebudene vendte da tilbake til kongen. «Hvorfor kommer dere alt tilbake?» spurte han.  6 De svarte: «Det kom en mann imot oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det ingen Gud i Israel siden du sender bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.»  7 Kongen spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom imot dere og snakket slik til dere?»  8 De svarte: «Det var en hårete mann med et skinnklede bundet om livet.» Da sa han: «Det var Elia fra Tisjbe!»
   
 9 Nå sendte kongen en femtimannsfører med sine menn av sted til Elia. Da han nådde toppen av berget hvor Elia satt, sa han til ham: «Gudsmann, kongen sier: Kom ned!» 10 Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann: Ild skal fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og ild fór ned fra himmelen og fortærte føreren og hans femti menn.
   
11 Så sendte kongen en annen femtimannsfører og hans menn, og han sa til Elia: «Gudsmann, så sier kongen: Skynd deg og kom ned!» 12 Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
   
13 For tredje gang sendte kongen en femtimannsfører og hans menn til ham. Da denne tredje føreren var kommet opp, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham: «Gudsmann», sa han, «tenk på hvor dyrebart livet er for meg og disse femti tjenerne dine. 14 Ild fór ned fra himmelen og fortærte de to forrige førerne og deres menn. Nå må mitt liv være dyrebart i dine øyne!»
   
15 Herrens engel sa til Elia: «Gå ned med ham og vær ikke redd ham!» Da sto han opp, fulgte med føreren ned til kongen 16 og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud å spørre i Israel, skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» 17 Og Ahasja døde, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia. Ahasja hadde ingen sønn, derfor ble hans bror Joram konge etter ham. Dette skjedde i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda. 18 Det som ellers er å fortelle om Ahasja og det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
2 Kong 1,2 viser til 5 Mos 18,11, Jes 8,19, Jes 19,3
Note: Baal-Sebub: variant av Baal-Sebul, «Baal, den opphøyde», ▶fremmede guder. Kan bety «fluenes herre».
Note: Ekron: et av de fem høvdingsetene i Filisterlandet. >1 Sam 5,8.
Neste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!