Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Kong Asarja i Juda
15I det tjuesjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asarja, sønn av Amasja, konge i Juda.  2 Han var seksten år da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.  3 Asarja gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Amasja hadde gjort.  4 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og brenne offerild på haugene.
   
 5 Men Herren rørte ved kongen slik at han måtte lide av en hudsykdom helt til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv, og Jotam, kongens sønn, styrte slottet og folket i landet.  6 Det som ellers er å fortelle om Asarja og alt han gjorde, står skrevet i Juda-kongenes krønike.  7 Asarja gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen, og hans sønn Jotam ble konge etter ham.
De siste kongene i Israel
 8 I det trettiåttende året Asarja var konge i Juda, ble Sakarja, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seks måneder.  9 Sakarja gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på. 10 Sjallum, sønn av Jabesj, fikk i stand en sammensvergelse mot Sakarja. Han slo ham i hjel i folkets påsyn og ble konge i hans sted. 11 Det som ellers er å fortelle om Sakarja, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 12 Det gikk i oppfyllelse, det ordet som Herren hadde talt til Jehu: «I fire ledd skal dine sønner sitte på Israels trone.» Og slik ble det.
   
13 Sjallum, sønn av Jabesj, ble konge i det trettiniende året Ussia var konge i Juda. Han regjerte i Samaria en måneds tid. 14 Da dro Menahem, sønn av Gadi, opp fra Tirsa og kom til Samaria. Der slo han i hjel Sjallum, sønn av Jabesj, og ble konge i hans sted. 15 Det som ellers er å fortelle om Sjallum og den sammensvergelsen han fikk i stand, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
   
16 Så ødela Menahem Tappuah og alt som var i byen, og områdene omkring helt til Tirsa. Fordi folket ikke hadde åpnet porten for ham, herjet han byen og skar opp alle kvinnene som var med barn. 17 Det var i Juda-kongen Asarjas trettiniende regjeringsår at Menahem, sønn av Gadi, ble konge i Israel. Han regjerte i Samaria i ti år. 18 Menahem gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Så lenge han levde, holdt han ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.
   
19 Assyrerkongen Pul gikk til angrep på landet. Da ga Menahem ham tusen talenter sølv for at han skulle støtte ham og sikre ham kongsmakten. 20 Sølvet til assyrerkongen krevde Menahem inn fra alle velstående israelitter, femti sjekel fra hver. Da vendte assyrerkongen tilbake og ble ikke lenger der i landet. 21 Det som ellers er å fortelle om Menahem og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 22 Menahem gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Pekahja ble konge etter ham.
   
23 I det femtiende året Asarja var konge i Juda, ble Pekahja, sønn av Menahem, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i to år. 24 Pekahja gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på. 25 Hans våpenbærer Pekah, sønn av Remalja, fikk i stand en sammensvergelse mot Pekahja. Han hogg ned både ham og Argob og Arje i Samaria, inne i borgen i kongens slott. Pekah hadde med seg femti mann fra Gilead. Da han hadde drept Pekahja, ble han konge i hans sted. 26 Det som ellers er å fortelle om Pekahja og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
   
27 Det var i Juda-kongen Asarjas femtiandre regjeringsår at Pekah, sønn av Remalja, ble konge i Israel. Han regjerte i Samaria i tjue år. 28 Pekah gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.
   
29 På den tiden Pekah var konge i Israel, kom assyrerkongen Tiglat-Pileser og tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet. Og han førte folket bort til Assur. 30 Da fikk Hosea, sønn av Ela, i stand en sammensvergelse mot Pekah, sønn av Remalja. Hosea slo ham i hjel og ble konge i hans sted. Dette var i det tjuende året etter at Jotam, sønn av Ussia, ble konge. 31 Det som ellers er å fortelle om Pekah og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
Kong Jotam i Juda
32 I det andre året Pekah, sønn av Remalja, var konge i Israel, ble Jotam, sønn av Ussia, konge i Juda. 33 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusja og var datter av Sadok. 34 Jotam gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt som hans far Ussia hadde gjort. 35 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene. Det var Jotam som bygde Øvreporten i Herrens hus. 36 Det som ellers er å fortelle om Jotam og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
   
37 På den tiden begynte Herren å la arameerkongen Resin og Pekah, sønn av Remalja, gå mot Juda. 38 Jotam gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen, og hans sønn Ahas ble konge etter ham.
2 Kong 15,1 viser til 2 Kong 14,21, 2 Krøn 26,1ff
Note: Asarja: Kongen kalles også Ussia. Jf. v. 13; Jes 1,1; 6,1.
Note: Ussia: >v. 1.
Note: Tirsa: >1 Kong 14,17.
2 Kong 15,16 viser til 2 Kong 8,12
Note: Tappuah: by ved grensen mellom Efraim og Manasse. Jf. Jos 16,8.
Note: Pul: et annet navn på assyrerkongen Tiglat-Pileser 3. (745–727 f.Kr.). Jf. v. 29 og 1 Krøn 5,26. 1000 talenter: ca. 34 200 kg.
Note: 50 sjekel: ca. 570 g.
2 Kong 15,29 viser til 1 Kong 15,20
Note: Tiglat-Pileser: >v. 19.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.