Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Ahas søker hjelp hos assyrerkongen
16I det syttende regjeringsåret til Pekah, sønn av Remalja, ble Ahas, sønn av Jotam, konge i Juda.  2 Han var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Ahas gjorde ikke det som var rett i Herren hans Guds øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.  3 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor. Ja, han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, en avskyelig skikk hos de folkeslag som Herren hadde drevet bort foran israelittene.  4 Han ofret og tente offerild på haugene og høydene og under hvert frodig tre.
   
 5 På den tiden dro arameerkongen Resin og Israels-kongen Pekah, sønn av Remalja, i krig mot Jerusalem. De omringet Ahas, men greide ikke å gå til angrep.  6 Det var den gangen arameerkongen Resin vant Eilat tilbake til Aram og drev judeerne ut av byen. Så kom det edomitter og bosatte seg i Eilat, og de bor der den dag i dag.
   
 7 Da sendte Ahas bud til assyrerkongen Tiglat-Pileser og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom og berg meg fra arameerkongen og Israels-kongen som har reist seg mot meg.»  8 Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott, og sendte det som gave til kongen av Assur.  9 Og assyrerkongen gjorde som han ba om. Han dro opp mot Damaskus og inntok byen. Befolkningen førte han bort til Kir, og Resin drepte han.
Forandringer i tempelet
10 Kong Ahas dro til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pileser. Da han fikk se det alteret som var der, sendte han en tegning av alteret og en nøyaktig beskrivelse av det til presten Uria. 11 Og før kong Ahas kom tilbake fra Damaskus, hadde presten Uria bygd alteret. Han hadde i ett og alt fulgt den tegningen kong Ahas hadde sendt fra Damaskus. 12 Da kongen kom hjem igjen fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han fram for det og ofret på det. 13 Han ofret sitt brennoffer og sitt grødeoffer og helte ut drikkofferet, og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret. 14 Men bronsealteret som sto for Herrens ansikt, flyttet han fra den plassen det hadde hatt foran tempelet, mellom det nye alteret og Herrens hus. Han satte det på nordsiden av det nye alteret.
   
15 Kong Ahas ga presten Uria dette påbud: «På det store alteret skal du brenne brennofferet om morgenen og grødeofferet om kvelden, både kongens brennoffer og grødeoffer og hele folkets brennoffer, grødeoffer og drikkoffer. Du skal stenke alt blodet av brennofferet og slaktofferet på det. Men bronsealteret skal være forbeholdt meg når jeg tar varsler.» 16 Og presten Uria gjorde i ett og alt som kongen bød ham.
   
17 Kong Ahas skar av tverrlistene på vognstativene og tok vekk vaskefatene. Så tok han havet ned fra bronseoksene som bar det, og satte det på et underlag av stein. 18 Av hensyn til assyrerkongen flyttet han den overbygde sabbatsgangen og den ytre kongeinngangen som var i Herrens tempel.
   
19 Det som ellers er å fortelle om Ahas og det han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 20 Ahas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
2 Kong 16,3 viser til 3 Mos 18,21, 2 Kong 8,18
Note: lot … gå gjennom ilden: viser til en religiøs skikk med barneofring. >5 Mos 18,10.
2 Kong 16,9 viser til Am 1,5
Note: Kir: land i Mesopotamia, arameernes oppr. hjemland. Jf. Jes 22,6; Am 9,7.
Note: sabbatsgangen: den inngangen til tempelet som kongen brukte på sabbaten. Jf. Esek 46,1f.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»