Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Ahas søker hjelp hos assyrerkongen
16I det syttende regjeringsåret til Pekah, sønn av Remalja, ble Ahas, sønn av Jotam, konge i Juda.  2 Han var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Ahas gjorde ikke det som var rett i Herren hans Guds øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.  3 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor. Ja, han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, en avskyelig skikk hos de folkeslag som Herren hadde drevet bort foran israelittene.  4 Han ofret og tente offerild på haugene og høydene og under hvert frodig tre.
   
 5 På den tiden dro arameerkongen Resin og Israels-kongen Pekah, sønn av Remalja, i krig mot Jerusalem. De omringet Ahas, men greide ikke å gå til angrep.  6 Det var den gangen arameerkongen Resin vant Eilat tilbake til Aram og drev judeerne ut av byen. Så kom det edomitter og bosatte seg i Eilat, og de bor der den dag i dag.
   
 7 Da sendte Ahas bud til assyrerkongen Tiglat-Pileser og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom og berg meg fra arameerkongen og Israels-kongen som har reist seg mot meg.»  8 Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott, og sendte det som gave til kongen av Assur.  9 Og assyrerkongen gjorde som han ba om. Han dro opp mot Damaskus og inntok byen. Befolkningen førte han bort til Kir, og Resin drepte han.
Forandringer i tempelet
10 Kong Ahas dro til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pileser. Da han fikk se det alteret som var der, sendte han en tegning av alteret og en nøyaktig beskrivelse av det til presten Uria. 11 Og før kong Ahas kom tilbake fra Damaskus, hadde presten Uria bygd alteret. Han hadde i ett og alt fulgt den tegningen kong Ahas hadde sendt fra Damaskus. 12 Da kongen kom hjem igjen fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han fram for det og ofret på det. 13 Han ofret sitt brennoffer og sitt grødeoffer og helte ut drikkofferet, og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret. 14 Men bronsealteret som sto for Herrens ansikt, flyttet han fra den plassen det hadde hatt foran tempelet, mellom det nye alteret og Herrens hus. Han satte det på nordsiden av det nye alteret.
   
15 Kong Ahas ga presten Uria dette påbud: «På det store alteret skal du brenne brennofferet om morgenen og grødeofferet om kvelden, både kongens brennoffer og grødeoffer og hele folkets brennoffer, grødeoffer og drikkoffer. Du skal stenke alt blodet av brennofferet og slaktofferet på det. Men bronsealteret skal være forbeholdt meg når jeg tar varsler.» 16 Og presten Uria gjorde i ett og alt som kongen bød ham.
   
17 Kong Ahas skar av tverrlistene på vognstativene og tok vekk vaskefatene. Så tok han havet ned fra bronseoksene som bar det, og satte det på et underlag av stein. 18 Av hensyn til assyrerkongen flyttet han den overbygde sabbatsgangen og den ytre kongeinngangen som var i Herrens tempel.
   
19 Det som ellers er å fortelle om Ahas og det han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 20 Ahas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.