Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Neste kapittel
1Ord av Amos, en sauebonde fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før jordskjelvet.
Dom over nabofolkene
     2 Han sa:
           Herren brøler fra Sion,
          fra Jerusalem runger hans røst.
          Gjeternes beitemarker skal sørge,
          Karmels topp skal tørke.
          
   
 3 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Damaskus, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de tresket Gilead med jerntagger.
          
   
 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus,
          den skal fortære Ben-Hadads borger.
          
   
 5 Jeg sprenger portbommen i Damaskus,
          utrydder ham som troner i Aven-dalen,
          og ham som bærer septer i Bet-Eden.
          Arams folk skal i eksil til Kir,
          sier Herren.
          
   
 6 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Gaza, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de drev alle i eksil og overga dem til Edom.
          
   
 7 Jeg sender ild mot muren rundt Gaza,
          den skal fortære borgene hennes.
          
   
 8 Jeg utrydder ham som troner i Asjdod,
          og ham som bærer septer i Asjkalon.
          Jeg løfter hånden mot Ekron,
          og resten av filisterne skal gå til grunne,
          sier Herren Gud.
          
   
 9 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Tyros, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de overga til Edom alle som de drev i eksil,
          de husket ikke på brødrepakten.
          
   
10 Jeg sender ild mot muren rundt Tyros,
          den skal fortære borgene der.
          
   
11 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Edom, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de jaget brødrene sine med sverd,
          de viste ingen barmhjertighet.
          De holdt alltid fast på sin harme,
          vreden voktet de i det uendelige.
          
   
12 Jeg sender ild mot Teman,
          den skal fortære borgene i Bosra.
          
   
13 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av ammonittene, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de skar opp gravide i Gilead
          og utvidet grensene sine.
          
   
14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba,
          ild skal fortære borgene der
          under kampropene på stridens dag,
          i stormen på uværsdagen.
          
   
15 Da skal kongen deres gå i eksil
          sammen med stormennene,
          sier Herren.
Am 1,1 viser til 2 Kong 14,23ff, 2 Kong 15,1ff, Jes 1,1, Hos 1,1+, Am 7,14
Note : Tekoa: liten by ca. 17 km sør for Jerusalem. Jf. 7,14f. før jordskjelvet: Tidspunktet er ikke nærmere kjent. Jordskjelv forekom ofte i Israel, det nevnes bl.a. et under kong Ussia, Sak 14,5.
Am 1,3 viser til 2 Sam 12,31, 2 Kong 8,12, 2 Kong 13,7, Jes 17,1ff, Jer 49,23ff, Sak 9,1
Note : Tre … ja, fire: gang på gang.
Note : Aven-dalen: kanskje dalen mellom Libanon og Antilibanon. Bet-Eden: et arameerrike ved Eufrat eller i nærheten av Damaskus. Kir: land i Mesopotamia, arameernes oppr. hjemland. Jf. 2 Kong 16,9; Jes 22,6; Am 9,7.
Am 1,12 viser til Jes 63,1
Note : Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet. Bosra: en by i Edom.
Note : Rabba: ammonittenes hovedstad, i dag Amman.
Neste kapittel

20. april 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 4,14–18

Les i nettbibelen

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.