Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Neste kapittel
1Ord av Amos, en sauebonde fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før jordskjelvet.
Dom over nabofolkene
     2 Han sa:
           Herren brøler fra Sion,
          fra Jerusalem runger hans røst.
          Gjeternes beitemarker skal sørge,
          Karmels topp skal tørke.
          
   
 3 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Damaskus, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de tresket Gilead med jerntagger.
          
   
 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus,
          den skal fortære Ben-Hadads borger.
          
   
 5 Jeg sprenger portbommen i Damaskus,
          utrydder ham som troner i Aven-dalen,
          og ham som bærer septer i Bet-Eden.
          Arams folk skal i eksil til Kir,
          sier Herren.
          
   
 6 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Gaza, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de drev alle i eksil og overga dem til Edom.
          
   
 7 Jeg sender ild mot muren rundt Gaza,
          den skal fortære borgene hennes.
          
   
 8 Jeg utrydder ham som troner i Asjdod,
          og ham som bærer septer i Asjkalon.
          Jeg løfter hånden mot Ekron,
          og resten av filisterne skal gå til grunne,
          sier Herren Gud.
          
   
 9 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Tyros, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de overga til Edom alle som de drev i eksil,
          de husket ikke på brødrepakten.
          
   
10 Jeg sender ild mot muren rundt Tyros,
          den skal fortære borgene der.
          
   
11 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Edom, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de jaget brødrene sine med sverd,
          de viste ingen barmhjertighet.
          De holdt alltid fast på sin harme,
          vreden voktet de i det uendelige.
          
   
12 Jeg sender ild mot Teman,
          den skal fortære borgene i Bosra.
          
   
13 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av ammonittene, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de skar opp gravide i Gilead
          og utvidet grensene sine.
          
   
14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba,
          ild skal fortære borgene der
          under kampropene på stridens dag,
          i stormen på uværsdagen.
          
   
15 Da skal kongen deres gå i eksil
          sammen med stormennene,
          sier Herren.
Am 1,1 viser til 2 Kong 14,23ff, 2 Kong 15,1ff, Jes 1,1, Hos 1,1+, Am 7,14
Note: Tekoa: liten by ca. 17 km sør for Jerusalem. Jf. 7,14f. før jordskjelvet: Tidspunktet er ikke nærmere kjent. Jordskjelv forekom ofte i Israel, det nevnes bl.a. et under kong Ussia, Sak 14,5.
Am 1,3 viser til 2 Sam 12,31, 2 Kong 8,12, 2 Kong 13,7, Jes 17,1ff, Jer 49,23ff, Sak 9,1
Note: Tre … ja, fire: gang på gang.
Note: Aven-dalen: kanskje dalen mellom Libanon og Antilibanon. Bet-Eden: et arameerrike ved Eufrat eller i nærheten av Damaskus. Kir: land i Mesopotamia, arameernes oppr. hjemland. Jf. 2 Kong 16,9; Jes 22,6; Am 9,7.
Am 1,12 viser til Jes 63,1
Note: Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet. Bosra: en by i Edom.
Note: Rabba: ammonittenes hovedstad, i dag Amman.
Neste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»