Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Ve de sorgløse på Sion
6Ve de sorgløse på Sion
          og de trygge på Samarias fjell,
          de gjeveste av det fremste folkeslaget,
          de som Israels hus vender seg til.
          
   
 2 Dra til Kalne og se,
          gå derfra til Hamat-Rabba
          og dra ned til Gat i Filisterland!
          Er dere bedre enn disse rikene?
          Har de et større område enn dere?
          
   
 3 Dere vil jage ulykkesdagen bort,
          men setter vold i høysetet.
          
   
 4 De ligger på elfenbensbenker
          og strekker seg på divaner,
          de spiser lam fra saueflokken
          og gjøkalver fra buskapen.
          
   
 5 De skråler til harpespill
          som om de var David,
          og regner instrumentene hans for sine.
          
   
 6 De drikker vin av offerskåler
          og smører seg med den fineste olje,
          men lider ikke under Josefs sammenbrudd.
          
   
 7 Derfor skal de nå drives i eksil,
          fremst blant de bortførte.
          Da blir det slutt på festsamlingene
          der de ligger og drar seg.

Gud straffer Samaria
     8 Herren Gud har sverget ved seg selv,
          sier Herren, hærskarenes Gud:
          Jeg avskyr Jakobs stolthet
          og hater borgene der.
          Jeg utleverer byen og alt som er i den.
          
   
 9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.
          
   
10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,
          spør han den som er innerst i huset:
          «Er det flere igjen hos deg?»
          Og han svarer: «Ingen.»
          Da sier han: «Hysj!»
          for Herrens navn må ikke nevnes.
   
11 Se, Herren befaler,
          han slår det store huset i stykker
          og det lille huset i biter.
          
   
12 Løper vel hester opp bratte fjellet,
          pløyer man det med okser?
          Men dere gjør retten om til gift
          og rettferds frukt til malurt.
          
   
13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:
          «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
          
   
14 Se, nå reiser jeg et folk
          mot deg, Israels hus,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          De skal undertrykke dere
          fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.
Note: Kalne, Hamat-Rabba: >Jes 10,9.
Am 6,3 viser til Am 9,10
Am 6,5 viser til Jes 5,12
Note: Josef: >5,6.
Note: festsamlingene: Det hebr. ordet betegner kanskje en lukket forening som kunne møtes til ulike typer samvær. Jf. Jer 16,5.
Am 6,12 viser til Am 5,7+
Note: Lo-Dabar, Karnajim: byer i Østjordanlandet, som Israel hadde erobret fra arameerne. Det dannes også ordspill av navnenes betydning: «ingenting» og «horn» (styrke).
Am 6,14 viser til 2 Kong 14,25
Note: Lebo-Hamat: >4 Mos 13,21. Araba-bekken: i et dalføre nær nordenden av Dødehavet.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»