Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel
2Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Moab, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de brente Edom-kongens knokler til kalk.
          
   
 2 Jeg sender ild mot Moab,
          den skal fortære Kerijots borger.
          Moab skal dø under krigslarm,
          under kamprop og hornstøt.
          
   
 3 Jeg utrydder dommeren der
          og dreper stormennene også,
          sier Herren.

Dom over Juda og Israel
     4 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Juda, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de foraktet Herrens lov,
          de holdt ikke hans forskrifter.
          Løgner førte dem vill,
          løgner som fedrene fulgte.
          
   
 5 Jeg sender ild mot Juda,
          den skal fortære Jerusalems borger.
          
   
 6 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Israel, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de selger den rettferdige for penger,
          den fattige for et par sandaler.
          
   
 7 De tramper de svakes hode ned i støvet
          og trenger hjelpeløse bort fra veien.
          En mann og hans far går til samme jente
          så mitt hellige navn blir vanhelliget.
          
   
 8 De breier seg på pantsatte klær
          ved hvert alter,
          vin innkrevd som bøter
          drikker de i sin Guds hus.
          
   
 9 Men det var jeg
          som utryddet amorittene for dem,
          de som var høye som sedertrær
          og sterke som eiketrær.
          Jeg ødela frukten oppe
          og røttene nede.
          
   
10 Det var jeg som førte dere opp fra Egypt
          og ledet dere i ørkenen i førti år
          så dere kunne innta amorittenes land.
          
   
11 Jeg lot noen av sønnene deres stå fram som profeter
          og noen unge menn som nasireere.
          Er det ikke slik, israelitter?
          sier Herren.
          
   
12 Men dere skjenket nasireerne vin
          og befalte profetene: Tal ikke profetord!
          
   
13 Se, jeg lar grunnen riste under dere
          som under en vogn full av korn.
          
   
14 Den raske er ikke i stand til å flykte,
          den sterke kan ikke bruke sin kraft,
          og helten berger ikke livet.
          
   
15 Bueskytteren holder ikke stand,
          den som er lett på foten, kommer seg ikke unna,
          og rytteren berger ikke livet.
          
   
16 Den modigste helt
          skal flykte naken på den dagen,
          sier Herren.
Am 2,1 viser til Am 33,12
Note: Kerijot: by i Moab, øst for Dødehavet. Jf. Jer 48,24.
Am 2,6 viser til Am 8,6
Am 2,11 viser til 5 Mos 18,18f, Dom 13,5
Note: nasireere: Hebr. nasir betyr «innviet». ▶religiøse skikker og ordninger. Jf. 4 Mos 6,1ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»