Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittel

Ingen skal slippe Guds straff
9Jeg så Herren stå på alteret.
          Han sa: Slå til søylehodene
          så dørtersklene skjelver,
          knus dem så de faller
          i hodet på alle!
          De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd,
          ingen av dem skal kunne flykte,
          ingen skal berge seg unna.
          
   
 2 Om de graver seg ned i dødsriket,
          skal min hånd hente dem opp,
          om de farer opp til himmelen,
          skal jeg styrte dem ned.
          
   
 3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
          skal jeg finne dem og hente dem ned.
          Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
          befaler jeg slangen å bite dem.
          
   
 4 Om de må gå som fanger foran sine fiender,
          befaler jeg sverdet å drepe dem.
          Jeg retter øynene mot dem
          til det onde og ikke til det gode.
          
   
 5 Herren, hærskarenes Gud,
          rører ved jorden, og den skjelver.
          Alle som bor der, sørger.
          Hele jorden stiger som Nilen
          og synker som Egypts elv.
          
   
 6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen
          og reist sin hvelving over jorden,
          han som kaller på vannet i havet
          og øser det ut over jorden,
           Herren er hans navn.

Straff og renselse
     7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene,
          sier Herren.
          Jeg førte Israel opp fra Egypt,
          men også filisterne fra Kaftor
          og arameerne fra Kir.
          
   
 8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket:
          Nå skal jeg utslette det fra jorden.
          Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus,
          sier Herren.
          
   
 9 For se, jeg befaler,
          og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene
          som når en rister i en sikt
          og ikke et sandkorn faller til jorden.
          
   
10 For sverdet skal de dø,
          alle synderne i folket mitt,
          de som sier: «Det onde når oss ikke,
          det rammer ikke oss.»

Israels gjenreisning
    11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
   
12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.
          
   
13 Se, dager skal komme, sier Herren,
          da den som pløyer, tar igjen den som høster,
          og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.
          Druesaft skal dryppe fra fjellene
          og flyte fra alle høyder.
          
   
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.
          De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.
          De skal plante vinmarker og drikke vinen.
          De skal anlegge hager og spise frukten.
          
   
15 Jeg planter dem i deres egen jord,
          og de skal aldri mer rykkes opp
          av jorden jeg har gitt dem,
          sier Herren din Gud.
Forrige kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»