Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittel

Ingen skal slippe Guds straff
9Jeg så Herren stå på alteret.
          Han sa: Slå til søylehodene
          så dørtersklene skjelver,
          knus dem så de faller
          i hodet på alle!
          De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd,
          ingen av dem skal kunne flykte,
          ingen skal berge seg unna.
          
   
 2 Om de graver seg ned i dødsriket,
          skal min hånd hente dem opp,
          om de farer opp til himmelen,
          skal jeg styrte dem ned.
          
   
 3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
          skal jeg finne dem og hente dem ned.
          Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
          befaler jeg slangen å bite dem.
          
   
 4 Om de må gå som fanger foran sine fiender,
          befaler jeg sverdet å drepe dem.
          Jeg retter øynene mot dem
          til det onde og ikke til det gode.
          
   
 5 Herren, hærskarenes Gud,
          rører ved jorden, og den skjelver.
          Alle som bor der, sørger.
          Hele jorden stiger som Nilen
          og synker som Egypts elv.
          
   
 6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen
          og reist sin hvelving over jorden,
          han som kaller på vannet i havet
          og øser det ut over jorden,
           Herren er hans navn.

Straff og renselse
     7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene,
          sier Herren.
          Jeg førte Israel opp fra Egypt,
          men også filisterne fra Kaftor
          og arameerne fra Kir.
          
   
 8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket:
          Nå skal jeg utslette det fra jorden.
          Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus,
          sier Herren.
          
   
 9 For se, jeg befaler,
          og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene
          som når en rister i en sikt
          og ikke et sandkorn faller til jorden.
          
   
10 For sverdet skal de dø,
          alle synderne i folket mitt,
          de som sier: «Det onde når oss ikke,
          det rammer ikke oss.»

Israels gjenreisning
    11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
   
12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.
          
   
13 Se, dager skal komme, sier Herren,
          da den som pløyer, tar igjen den som høster,
          og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.
          Druesaft skal dryppe fra fjellene
          og flyte fra alle høyder.
          
   
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.
          De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.
          De skal plante vinmarker og drikke vinen.
          De skal anlegge hager og spise frukten.
          
   
15 Jeg planter dem i deres egen jord,
          og de skal aldri mer rykkes opp
          av jorden jeg har gitt dem,
          sier Herren din Gud.
Am 9,1 viser til Jes 6,1ff
Am 9,2 viser til Sal 139,8
Am 9,3 viser til Note: slangen: kanskje Leviatan, Jes 27,1. Jf. Job 41,20ff; Sal 104,25f. ▶havet.
Am 9,4 viser til Jer 44,11
Am 9,5 viser til Am 8,8
Am 9,6 viser til Am 5,8
Am 9,7 viser til Jer 47,4
Note: Kir: >1,5.
Am 9,10 viser til Am 6,3
Forrige kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.