Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittel

Ingen skal slippe Guds straff
9Jeg så Herren stå på alteret.
          Han sa: Slå til søylehodene
          så dørtersklene skjelver,
          knus dem så de faller
          i hodet på alle!
          De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd,
          ingen av dem skal kunne flykte,
          ingen skal berge seg unna.
          
   
 2 Om de graver seg ned i dødsriket,
          skal min hånd hente dem opp,
          om de farer opp til himmelen,
          skal jeg styrte dem ned.
          
   
 3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
          skal jeg finne dem og hente dem ned.
          Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
          befaler jeg slangen å bite dem.
          
   
 4 Om de må gå som fanger foran sine fiender,
          befaler jeg sverdet å drepe dem.
          Jeg retter øynene mot dem
          til det onde og ikke til det gode.
          
   
 5 Herren, hærskarenes Gud,
          rører ved jorden, og den skjelver.
          Alle som bor der, sørger.
          Hele jorden stiger som Nilen
          og synker som Egypts elv.
          
   
 6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen
          og reist sin hvelving over jorden,
          han som kaller på vannet i havet
          og øser det ut over jorden,
           Herren er hans navn.

Straff og renselse
     7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene,
          sier Herren.
          Jeg førte Israel opp fra Egypt,
          men også filisterne fra Kaftor
          og arameerne fra Kir.
          
   
 8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket:
          Nå skal jeg utslette det fra jorden.
          Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus,
          sier Herren.
          
   
 9 For se, jeg befaler,
          og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene
          som når en rister i en sikt
          og ikke et sandkorn faller til jorden.
          
   
10 For sverdet skal de dø,
          alle synderne i folket mitt,
          de som sier: «Det onde når oss ikke,
          det rammer ikke oss.»

Israels gjenreisning
    11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
   
12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.
          
   
13 Se, dager skal komme, sier Herren,
          da den som pløyer, tar igjen den som høster,
          og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.
          Druesaft skal dryppe fra fjellene
          og flyte fra alle høyder.
          
   
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.
          De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.
          De skal plante vinmarker og drikke vinen.
          De skal anlegge hager og spise frukten.
          
   
15 Jeg planter dem i deres egen jord,
          og de skal aldri mer rykkes opp
          av jorden jeg har gitt dem,
          sier Herren din Gud.
Am 9,1 viser til Jes 6,1ff
Am 9,2 viser til Sal 139,8
Am 9,3 viser til Note: slangen: kanskje Leviatan, Jes 27,1. Jf. Job 41,20ff; Sal 104,25f. ▶havet.
Am 9,4 viser til Jer 44,11
Am 9,5 viser til Am 8,8
Am 9,6 viser til Am 5,8
Am 9,7 viser til Jer 47,4
Note: Kir: >1,5.
Am 9,10 viser til Am 6,3
Forrige kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»