Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Enden er kommet for Israel
8Dette viste Herren Gud meg:
          Se, en kurv med moden frukt.
          
   
 2 Han sa: «Hva ser du, Amos?»
          Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.»
          Da sa Herren til meg:
          «Enden er kommet for mitt folk Israel,
          jeg vil ikke lenger bære over med det.
          
   
 3 Sangerinnene på slottet
          skal jamre den dagen,
          sier Herren Gud.
          Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»

Herrens dom over uærlig handel
     4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned
          og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
          
   
 5 Dere sier: «Når er nymånefesten over,
          så vi kan selge korn,
          og sabbaten,
          så vi kan åpne kornsalget?
          Da gjør vi målet for lite
          og prisen for høy
          og fusker med falske vekter.
          
   
 6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
          en fattig for et par sandaler,
          og selger avfallskorn!»
          
   
 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
          Aldri vil jeg glemme
          noe av det de har gjort!
          
   
 8 Må ikke jorden skjelve for slikt,
          så alle som bor der, sørger?
          Ja, må den ikke flomme som Nilen,
          stige og synke som Egypts elv?

Ulykkesdagen
     9 Den dagen, sier Herren Gud,
          lar jeg solen gå ned ved middagstid
          og gjør jorden mørk ved høylys dag.
          
   
10 Festene gjør jeg til sørgehøytider
          og alle sangene til likklage,
          jeg legger sekkestrie om alle hofter
          og lar hvert hode rakes snaut,
          som i sorg over den eneste sønnen.
          Enden blir en bitter dag.

Sult etter Herrens ord
    11 Se, dager skal komme, sier Herren Gud,
          da jeg sender sult i landet,
          ikke sult etter brød
          og ikke tørst etter vann,
          men etter å høre Herrens ord.
          
   
12 De skal flakke om fra hav til hav,
          streife omkring fra nord til øst
          og søke etter Herrens ord,
          men de skal ikke finne det.
          
   
13 Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn
          besvime av tørst.
          
   
14 De som sverger ved Samarias synd
          og sier: «Så sant din gud lever, Dan»
          og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba»,
          de skal falle og aldri reise seg mer.
Note: moden frukt: De hebr. ordene for «moden frukt» og «ende» er svært like og danner her et ordspill.
Am 8,3 viser til Am 6,10
Am 8,5 viser til 3 Mos 19,35f, 5 Mos 25,13, Neh 10,31
Note: nymånefesten: ▶fester og høytider.
Am 8,6 viser til Am 2,6
Am 8,7 viser til Am 6,8
Note: Jakobs stolthet: Herren selv.
Am 8,8 viser til Am 9,5
Am 8,9 viser til Am 9,11
Am 8,10 viser til Jes 22,12, Jer 6,26, Esek 7,18, Sak 12,10
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Am 8,14 viser til 1 Kong 12,28f, Hos 8,5, Am 5,5
Note: Samarias synd: sikter til et gudenavn som de sverget ved. din vei: ▶Septuaginta har «din gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»