Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds mysterium er åpenbart
2Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.  2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.  3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.  4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.  5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
   
 6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.  7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.  8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.  9 Men som det står skrevet:
          Det intet øye så og intet øre hørte,
          det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,
          det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
10 det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. 15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For
           hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?
Men vi har Kristi sinn!
1 Kor 2,1 viser til Apg 18,1, 1 Kor 1,17
Note: mysterium: Mange gamle håndskrifter har «vitnesbyrd».
1 Kor 2,9 viser til Jes 64,3
Note: som det står skrevet: Ordene som siteres, finnes ikke i GT. De kan stamme fra Elia-apokalypsen, et skrift som er gått tapt, men som siteres av kirkefedre.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. september 2021

Dagens Bibelord

Matteus 8,5–13

Les i nettbibelen

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.