Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Sefanja
1 2 3| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
Søk Herren 2Samle dere! Kom sammen, du skamløse folk, 2 før det som er fastsatt, trer i kraft og dagen fyker bort som agner, før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredesdag kommer over dere! 3 Søk Herren, alle ydmyke i landet, dere som følger hans bud! Søk rettferd, vær ydmyke, så finner dere kanskje ly på Herrens vredesdag. Dom over andre folkeslag 4 Gaza skal ligge forlatt og Asjkalon bli til en ødemark. Asjdod skal drives bort ved høylys dag og Ekron rykkes opp. 5 Ve dere kretere som bor ved kysten! Dette er Herrens ord mot dere: «Kanaan, du filisternes land, jeg legger deg øde så ingen kan bo der. 6 Kysten skal bli til beitemark med brønner for gjeterne og innhegninger for småfeet.» 7 De som er igjen av Judas hus, skal ha kysten som beiteland. Om kvelden skal de legge seg til hvile i husene i Asjkalon. For Herren deres Gud skal se til dem, han skal vende deres skjebne. 8 Jeg hørte spott fra Moab og hån fra ammonittene da de spottet folket mitt og viste hovmod mot landet. 9 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Så sant jeg lever, skal det gå Moab som Sodoma og ammonittene som Gomorra; de skal bli et tistelkratt, en saltgruve, en ødemark for alltid. De som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem, en rest av folket skal ta dem i eie. 10 Dette får de igjen for sitt overmot, fordi de spottet og så ned på folket til Herren over hærskarene. 11 Herren vekker frykt hos dem når han utrydder alle jordens guder. Alle folkeslag fra fjerne kyster skal komme og tilbe ham, hvert fra sitt sted. 12 Også dere, kusjitter, skal gjennombores av mitt sverd. 13 Han løfter hånden mot nord og ødelegger Assur. Han gjør Ninive til ødemark, tørr som en ørken. 14 Midt i henne skal buskaper hvile og alle slags ville dyr. Pelikan og hegre skal sove på søylehodene og uglen tute fra vinduene, på terskelen skal ravnen sitte. Sederpanelet rives av. 15 Dette er den jublende byen, hun som lå så trygt og sa i sitt hjerte: «Jeg – og ingen annen!» Hvor øde hun er blitt, en hvileplass for ville dyr! Alle som drar forbi, plystrer hånlig til henne og slår ut med hendene. Sef 2,7 viser til 5 Mos 30,3, Jer 29,14, Sef 3,20 Sef 2,9 viser til 1 Mos 19,24ff Sef 2,14 viser til Jes 13,21f, Jes 34,11-13, Jer 50,39 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» ... Vis hele teksten
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.