Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Om slaver
21Dette er de lovene du skal legge fram for israelittene:  2 Når du kjøper en hebraisk slave, skal han arbeide i seks år. Men i det sjuende året skal han få sin frihet uten å betale for det.  3 Kommer han som enslig, skal han dra bort som enslig. Er han gift, skal hans kone frigis sammen med ham.  4 Hvis herren hans gir ham en kone og hun føder ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal frigis alene.  5 Men om slaven uttrykkelig sier: «Jeg er glad i herren min og i kone og barn, jeg vil ikke bli fri»,  6 da skal herren hans føre ham fram for Gud og stille ham opp ved døren eller ved en dørstolpe, og herren hans skal stikke en syl gjennom øret på ham. Så skal han være slaven hans for alltid.
   
 7 Når en mann selger datteren sin som slavekvinne, skal hun ikke gis fri på samme måte som de andre slavene.  8 Har herren hennes bestemt henne for seg selv, men likevel ikke liker henne, skal han la henne kjøpes fri. Men han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har vært troløs mot henne.  9 Men har han bestemt henne for sønnen sin, skal han gi henne samme rettigheter som døtre har. 10 Får han en kone til, skal han ikke la den første mangle kjøtt, klær eller duftende oljer. 11 Hvis han ikke lar henne få disse tre tingene, skal hun gis fri uten å betale for det.
Om drap og skader
12 Den som slår et menneske i hjel, skal dø. 13 Hvis han ikke hadde planlagt det, men det var Gud som lot ham falle for hans hånd, da skal jeg fastsette et sted han kan flykte til. 14 Men når noen med overlegg og list dreper sin neste, da skal du ta ham, om det så er fra mitt alter. Han skal dø. 15 Den som slår sin far eller mor, skal dø. 16 Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham. 17 Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.
   
18 Det kan hende at to menn kommer i trette. Den ene slår til den andre med en stein eller med knyttneven så han blir sengeliggende, men han dør ikke. 19 Hvis han kan stå opp igjen og gå ute med stokk, skal han som slo, slippe straff. Han skal bare gi ham erstatning for tiden han har tapt, og sørge for at han blir helt frisk igjen.
   
20 Når noen slår en slave eller slavekvinne med stokk, så slaven dør for hans hånd, da skal det hevnes. 21 Men lever slaven en dag eller to, skal det ikke hevnes; slaven er jo hans eiendom.
   
22 Det kan hende at noen slåss og skubber til en gravid kvinne så hun mister barnet, men uten at hun selv kommer til skade. Da skal den skyldige betale den skadebot som mannen hennes pålegger ham, og det skal skje hos dommerne. 23 Men skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 25 brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.
   
26 Når noen slår en slave eller slavekvinne i øyet og ødelegger det, skal han gi slaven fri som erstatning for øyet. 27 Slår han ut en tann på en slave eller slavekvinne, skal han gi slaven fri som erstatning for tannen.
Om okser
28 Det kan hende at en okse stanger i hjel en mann eller en kvinne. Da skal oksen steines, og kjøttet må ikke spises, men eieren av oksen skal slippe straff. 29 Men hvis oksen hadde for vane å stange, og eieren ikke passet på den enda han var blitt advart, og den så dreper en mann eller kvinne, da skal oksen steines, og også eieren skal dø. 30 Blir han ilagt bot, skal han betale så mye i løsepenger for sitt liv som det blir pålagt ham. 31 Er det en gutt eller en jente oksen stanger, skal denne loven gjelde for eieren. 32 Men er det en slave eller slavekvinne oksen stanger, skal eieren gi herren deres tretti sjekel sølv, og oksen skal steines.
   
33 Når en mann lar en brønn stå åpen eller graver en brønn uten å dekke den til, og en okse eller et esel faller ned i den, 34 da skal eieren av brønnen betale erstatning til den som eier dyret. Men det døde dyret kan han beholde.
   
35 Når en okse skader en annen manns okse så den dør, skal de selge den levende oksen og dele pengene. Det døde dyret skal de også dele. 36 Men var det kjent at oksen hadde for vane å stange, og eieren likevel ikke passet på den, da skal han erstatte oksen med en annen okse, og det døde dyret skal være hans.
Note: fram for Gud: til helligdommen eller til dommerne som er innsatt av Gud. en syl gjennom øret: symbolsk handling, tegn på varig lydighet.
Note: duftende oljer: Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
Note: 30 sjekel: ca. 342 g.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»