Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Arameerne flykter fra Samaria
7Da sa Elisja: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en sea fint mel selges for en sjekel ved byporten i Samaria, og to sea byggmel selges for en sjekel.»  2 Kongens våpenbærer og beste støtte tok til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne ikke dette skje!» Elisja svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.»
   
 3 Nå satt det ved byporten fire menn som led av en hudsykdom. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?  4 Sier vi at vi vil gå inn i byen, kommer vi til å dø, for der er det hungersnød. Blir vi sittende her, vil vi også dø. Kom, nå går vi over til arameernes leir! Lar de oss leve, berger vi livet. Dreper de oss, dør vi.»  5 I skumringen brøt de opp for å dra til arameernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.  6 Herren hadde latt arameerne få høre larmen av vogner og hester, larmen av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Nå har Israels konge leid inn hetittkongene og egypterkongene for å overfalle oss!»  7 Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren slik den lå, og flyktet for å berge livet.
   
 8 Da disse mennene med hudsykdom kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, hvor de spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær og gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det som var der også, og gikk bort og gjemte det.  9 Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett, det vi gjør nå. Dette er dagen for gode nyheter. Tier vi og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle dette i kongens slott!»
   
10 Så gikk de og ropte på vakten i byporten. «Vi kom til arameernes leir», fortalte de, «og der var det ingen å se og ingen å høre. Men hestene og eslene sto bundet, og teltene var som de pleier å være.» 11 Portvaktene ropte dette videre, og det ble meldt i kongens slott.
   
12 Kongen sto opp midt på natten og sa til mennene sine: «Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De tenker som så: Når folk drar ut av byen, griper vi dem levende, og så kan vi trenge inn i byen.» 13 Men en av kongens menn svarte: «La noen ta fem av de hestene som ennå er igjen i byen. Vi sender dem av sted, så får vi se. Det kan jo ikke gå dem verre enn alle israelittene som er igjen i byen, eller alle de israelittene som allerede er omkommet.» 14 Så hentet de to ryttere, som kongen sendte ut etter arameerhæren. «Ri av gårde og se etter!» sa han. 15 De fulgte etter arameerne helt til Jordan, og hele veien lå det fullt av klær og annet utstyr som arameerne hadde kastet fra seg da de flyktet. Sendebudene kom tilbake og meldte dette til kongen.
   
16 Da dro folket ut og plyndret arameernes leir. Og det gikk som Herren hadde sagt: En sea fint mel ble solgt for en sjekel og to sea byggmel for en sjekel. 17 Kongen hadde satt sin våpenbærer og beste støtte til å ha oppsyn med byporten. Men folkemengden trampet ham i hjel i porten. Det gikk som gudsmannen hadde sagt den gangen kongen kom til ham. 18 Da sa han jo til kongen: «I morgen på denne tiden skal to sea byggmel selges for en sjekel ved byporten i Samaria og en sea fint mel selges for en sjekel.» 19 Da tok kongens våpenbærer til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne ikke slikt skje!» Men gudsmannen svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.» 20 Og slik gikk det altså med ham. Folkemengden trampet ham i hjel i byporten.
Note : en sea: ca. 12 l.
Forrige kapittelNeste kapittel

14. april 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 34,11–16

Les i nettbibelen

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. ... Vis hele teksten

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.