Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Jakob drar til Egypt
46Så brøt Israel opp med alt det han hadde. Da han kom til Beer-Sjeba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud.  2 Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Og han svarte: «Her er jeg.»  3 Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der.  4 Jeg går med deg ned til Egypt, men jeg skal føre deg opp igjen også. Og Josefs hånd skal lukke dine øyne.»
   
 5 Så reiste Jakob fra Beer-Sjeba. Israels sønner løftet sin far Jakob, kvinnene og barna opp i vognene som farao hadde sendt for å hente ham.  6 De tok med seg buskapen og alle eiendelene de hadde samlet seg i Kanaan. Så kom Jakob og hele hans ætt med ham til Egypt.  7 Han hadde med seg hele ætten sin til Egypt, sønnene og sønnesønnene, døtrene og sønnedøtrene.
   
 8 Dette er navnene på israelittene som kom til Egypt, Jakob og hans etterkommere: Ruben, Jakobs førstefødte sønn,  9 og sønnene hans: Henok, Pallu, Hesron og Karmi; 10 Simons sønner: Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin og Sohar, og Saul, sønn av en kvinne fra Kanaan; 11 Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari; 12 Judas sønner: Er, Onan, Sjela, Peres og Serah – Er og Onan døde i Kanaan; Peres hadde sønnene Hesron og Hamul; 13 Jissakars sønner: Tola, Puvva, Job og Sjimron; 14 Sebulons sønner: Sered, Elon og Jahleel. 15 Dette var Leas sønner som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, i tillegg til datteren, Dina. I alt var det trettitre sønner og døtre.
   
16 Gads sønner: Sifjon, Haggi, Sjuni, Esbon, Eri, Arodi og Areli; 17 Asjers sønner: Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria, dessuten søsteren deres, Serah. Beria hadde sønnene Heber og Malkiel. 18 Dette var barna til Silpa, som Laban ga til Lea, datteren sin. Disse fødte hun Jakob, seksten i alt.
   
19 Sønnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin. 20 Josef fikk barn i Egypt. Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham Manasse og Efraim. 21 Benjamins sønner: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard. 22 Dette var Rakels sønner, som hun fødte Jakob, fjorten i alt.
   
23 Dans sønn: Husjim; 24 Naftalis sønner: Jahseel, Guni, Jeser og Sjillem. 25 Dette var sønnene til Bilha, som Laban ga Rakel, datteren sin. Disse fødte hun Jakob, sju i alt.
   
26 De som kom med Jakob til Egypt, og som stammet fra ham, var sekstiseks i alt, foruten sønnekonene hans. 27 Josef hadde to sønner som ble født i Egypt. Det var i alt sytti personer som kom med Jakobs hus til Egypt.
   
28 Jakob sendte Juda i forveien til Josef, for at han skulle vise vei til Gosen. Og de kom til landet Gosen. 29 Josef spente for vognen og dro opp for å møte sin far, Israel, i Gosen. Da han fikk se ham, kastet han seg om halsen hans og gråt lenge på skulderen hans. 30 Så sa Israel til Josef: «Nå kan jeg dø, jeg har sett ditt ansikt, du lever ennå!»
   
31 Josef sa til brødrene sine og de andre i familien: Jeg vil dra opp og fortelle farao dette. Jeg vil si at brødrene mine og familien min som var i Kanaan, er kommet til meg. 32 Mennene er gjetere og lever av buskapen sin. Småfeet og storfeet og alt de eier, har de tatt med. 33 Når så farao kaller på dere og spør: «Hva har dere til levevei?» 34 skal dere svare: «Dine tjenere har levd av buskapen helt fra ungdommen av og til nå, vi som våre fedre.» Da får dere bo i Gosen, for gjetere er noe avskyelig for egypterne.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!