Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

Kapittel 7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Storflommen
7Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For du er den eneste jeg i denne tid har sett som er rettferdig for meg.  2 Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn sammen, og av alle dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn sammen,  3 av himmelens fugler på samme måte, sju par, hann og hunn, for å holde hver art på hele jorden i live.  4 For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utslette fra jorden alt som finnes, alt jeg har laget.»  5 Og Noah gjorde alt som Herren hadde pålagt ham.  6 Noah var 600 år da storflommen kom over jorden.
   
 7 Så gikk Noah inn i arken sammen med sønnene, sin kone og svigerdøtrene, for å komme unna vannet fra storflommen.  8 Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken,  9 kom to og to, hann og hunn, inn til Noah i arken, slik Gud hadde pålagt Noah.
   
10 Og etter sju dager skjedde det. Da kom vannet fra storflommen over jorden. 11 I det året Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder i det store dypet fram, og himmelens sluser åpnet seg. 12 Og det regnet over jorden i førti dager og førti netter. 13 Nettopp på denne dagen gikk Noah og sønnene hans, Sem, Ham og Jafet, inn i arken sammen med Noahs kone og de tre svigerdøtrene hans, 14 både de og alle slags ville dyr, alle slags fe, alle slags kryp som det kryr av på jorden, og alle slags fugler, alt som har vinger å fly med. 15 De kom inn til Noah i arken, to og to av alt som er av kjøtt og blod, alt som har livsånde i seg. 16 De som kom, hann og hunn av alt som er av kjøtt og blod, gikk inn slik Gud hadde pålagt Noah. Og Herren lukket igjen etter ham.
   
17 Da kom storflommen over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. 18 Vannet flommet og steg høyt over jorden, og arken drev omkring på vannet. 19 Veldig og mektig flommet vannet over jorden og skjulte alle høye fjell under himmelen. 20 Femten alen steg vannet over fjellene, og fjellene ble skjult.
   
21 Da omkom alt levende som det krydde av på jorden, både fugler og fe og ville dyr og alt myldrende kryp på jorden, og alle mennesker. 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt levende på landjorden, døde. 23 Han utslettet alt som fantes på jorden, fra mennesker til fe, kryp og himmelens fugler, alt ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken, ble tilbake. 24 Og vannet flommet over jorden i 150 dager.
Note : femten alen: ca. 7,5 m.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. mars 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,11–21

Les i nettbibelen

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»