Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ første brev

1 2 3 4 5
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
2Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Det nye budet
 3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.  4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.  5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.  6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
   
 7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.  8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.  9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
Elsk ikke verden
    12 Dere barn, jeg skriver til dere
          fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
          
   
13 Dere fedre, jeg skriver til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg skriver til dere
          fordi dere har seiret over den onde.
          
   
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner Far.
          Dere fedre, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg har skrevet til dere
          fordi dere er sterke:
          Guds ord blir værende i dere,
          og dere har seiret over den onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. 17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
Fornektelse og bekjennelse
18 Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. 20 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. 21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. 22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. 23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
   
26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. 27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
Når Kristus åpenbarer seg
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. 29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. januar 2023

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst, 16kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” ... Vis hele teksten

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” 14Go Jesus oinnii sin, de son celkkii: “Mannet čájehit iežadet báhpaide.” Go sii ledje mannamin, de sii buhtásmuvve. 15Go okta sis oinnii ahte lea buorránan, de son jorggihii ruoktot. Son máinnui Ipmila alla jienain, 16luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja giitalii su. Dát olmmái lei samarialaš. 17Jesus jearai: “Eaigo buot logis buhtásmuvvan? Gos dat ovccis leat? 18Dušše dát vieris olmmošgo máhcai rámidit Ipmila?” 19Ja son celkkii olbmái: “Čuožžil ja mana. Du osku lea beastán du.”