Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

Kapittel 16
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittel

Innsamlingen til de hellige i Jerusalem
16Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.  3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.  4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
Hilsener og sluttord
 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,  6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.  7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.  8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
   
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. 11 Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
   
12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
   
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
   
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. 16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. 17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere 18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
   
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn. 20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
   
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. 22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Note : innsamlingen til de hellige: pengeinnsamlingen til de nødlidende i menigheten i Jerusalem. Jf. v. 3; Apg 24,17; Rom 15,26; 2 Kor 8,6; Gal 2,10.
1 Kor 16,8 viser til Note : I Efesos: Paulus skriver 1 Kor i Efesos. =byer.
Note : åpne dører: et bilde på at folk er åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 2 Kor 2,12; Kol 4,3; Åp 3,8.
1 Kor 16,11 viser til 1 Tim 4,12
Note : søsken: Paulus bruker ofte dette ordet når han tiltaler og omtaler sine medkristne. =søsken.
1 Kor 16,12 viser til 1 Kor 1,12
Note : brødrene: Jf. v. 17.
1 Kor 16,15 viser til 1 Kor 1,16
Note : en første frukt: bilde som spiller på førstegrøden, det første som ble modent av korn og frukt i avlingen.
1 Kor 16,22 viser til Gal 1,8f, Åp 22,20
Note : Marana ta!: aram. bønnerop som betyr «Kom, Herre!» Jf. Åp 22,20. Ordene kan også deles på en annen måte: maran ata, «Herren er kommet» eller «Herren kommer».
Forrige kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.