Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kain og Abel
4Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.»  2 Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.
   
 3 Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde.  4 Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans,  5 men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
   
 6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned?  7 Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»
   
 8 Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham.
   
 9 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» 10 Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flyktning skal du være på jorden.»
   
13 Da sa Kain til Herren: «Min skyld er for tung å bære. 14 Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» 15 Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. 16 Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
Kains slekt
17 Kain var sammen med sin kvinne, og hun ble med barn og fødte Henok. Så bygde han en by og ga den navn etter sin sønn Henok. 18 Henok fikk sønnen Irad, og Irad ble far til Mehujael. Mehujael ble far til Metusjael, og Metusjael ble far til Lamek.
   
19 Lamek tok seg to koner. Den ene het Ada, den andre het Silla. 20 Ada fødte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 21 Hans bror het Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte. 22 Også Silla fødte en sønn, Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av bronse og jern. Og Tubalkains søster var Naama.
          
   
23 Lamek sa til sine koner:
          «Ada og Silla, hør på meg,
          Lameks koner, lytt til mine ord:
          En mann dreper jeg for et sår,
          en gutt for en skramme.
          
   
24 Kain skal hevnes sju ganger,
          men Lamek syttisju ganger.»

Sets slekt
25 Adam var igjen sammen med sin kvinne, og hun fødte en sønn og kalte ham Set.
          «For Gud har gitt meg et nytt barn
          i Abels sted,
          siden Kain drepte ham.»
26 Også Set fikk en sønn og ga ham navnet Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.