Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob og sønnene hans hos farao
47Josef gikk og fortalte dette til farao. Han sa: «Faren min og brødrene mine er kommet fra Kanaan med småfeet og storfeet sitt og alt de eier. Nå er de i Gosen.»  2 Han tok ut fem av brødrene sine og stilte dem fram for farao.  3 Farao sa til brødrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som våre fedre.  4 Vi er kommet for å bo i landet», sa de til farao. «Dine tjenere fant ikke beite for småfeet sitt, for hungersnøden lå tungt over Kanaan. La nå dine tjenere få bo i Gosen!»  5 Da sa farao til Josef: «Faren din og brødrene dine er kommet til deg.  6 Hele Egypt ligger åpent foran deg. La faren din og brødrene dine bo i den beste delen av landet! De kan bo i Gosen. Og om du vet at det finnes dyktige folk blant dem, så gi dem ansvaret for buskapen min.»
   
 7 Josef hentet faren sin og stilte ham fram for farao, og Jakob hilste farao.  8 «Hvor gammel er du?» spurte farao.  9 Jakob svarte: «Jeg har vandret omkring som en fremmed i 130 år. Få og vonde har leveårene mine vært. De har vært færre enn leveårene til fedrene mine den tid de vandret omkring.» 10 Så velsignet Jakob farao og gikk bort fra ham.
   
11 Josef lot faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han ga dem eiendom i den beste delen av landet, i Ramses, slik farao hadde sagt. 12 Josef sørget for mat til faren og brødrene og hele farens familie, alt etter tallet på barn.
Hungersnøden i Egypt
13 Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Egypt og Kanaan var utmattet av sult. 14 Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan, det folk hadde gitt for kornet de hadde kjøpt, og Josef brakte pengene til faraos hus. 15 Men da det var slutt på pengene i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss mat! Skal vi dø foran øynene på deg? Vi har ikke mer penger.» 16 Josef svarte: «Kom hit med buskapen deres. Jeg vil gi dere korn for buskapen hvis det er slutt på pengene.» 17 Så kom de med buskapen til Josef, og Josef ga dem korn for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik sørget han for korn til dem det året, i bytte mot hele buskapen.
   
18 Året gikk, og året etter kom de til ham og sa: «Vi vil ikke skjule for vår herre at det er slutt på pengene og buskapen. Nå har vi ikke annet enn oss selv og jorden vår å tilby deg. 19 Hvorfor skal vi dø foran øynene dine, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden for mat, så skal vi med jorden vår være slaver for farao! Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vår ikke legges øde!»
   
20 Og Josef kjøpte opp all jord i Egypt for farao. Egypterne solgte alle åkrene sine, for hungersnøden var hard, og landet ble faraos eiendom. 21 Folket flyttet han til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre. 22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene hadde en fastsatt inntekt fra farao og spiste det farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin.
   
23 Josef sa til folket: «I dag har jeg kjøpt dere og jorden deres for farao. Her har dere såkorn slik at dere kan så til åkrene! 24 Dere skal gi farao en femtedel av avlingen. De fire andre delene skal dere ha til såkorn og mat for dere og husstandene og barna deres.» 25 Da svarte de: «Du har reddet livet vårt! Bare du ser på oss med velvilje, herre, skal vi være slaver for farao.» 26 Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden i Egypt, at farao skal ha en femtedel. Bare prestenes jord tilhørte ikke farao.
Jakobs siste vilje
27 Så ble Israel boende i Egypt, i Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svært tallrike. 28 Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble 147 år. 29 Da det nærmet seg tiden da Israel skulle dø, kalte han på Josef, sønnen sin, og sa: «Om du har velvilje for meg, så legg hånden din i fanget mitt. Vær god og trofast mot meg så du ikke begraver meg i Egypt! 30 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da opp fra Egypt og legg meg i graven deres!» «Jeg skal gjøre som du sier», svarte Josef. 31 Da sa Jakob: «Sverg på det for meg!» Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg i bønn ved hodegjerdet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.