Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Peters første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Den levende steinen og det hellige folket
2Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder,  2 og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.  3 For dere har smakt at Herren er god.
   
 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.  6 For det heter i Skriften:
           Se, på Sion legger jeg en hjørnestein,
           utvalgt og dyrebar;
           den som tror på ham,
           skal ikke bli til skamme.
 7 Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror,
           er steinen som bygningsmennene vraket,
           blitt hjørnestein,
          
   
 8  en snublestein og en klippe til fall.
Fordi de ikke er lydige mot Ordet, snubler de. Det var de også bestemt til.
   
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
          
   
10 Dere som før ikke var et folk,
          er nå Guds folk.
          Dere som før ikke fant barmhjertighet,
          har nå funnet barmhjertighet.

Å leve i verden
11 Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. 12 Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.
   
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. 15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. 16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. 17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
   
18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. 19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til.
          For Kristus led for dere
          og etterlot dere et eksempel,
          for at dere skulle følge i hans spor.
          
   
22  Han gjorde ingen synd,
           og det fantes ikke svik i hans munn.
          
   
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
          han truet ikke når han led,
          men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
          
   
24 På sin egen kropp bar han
           våre synder opp på treet,
          så vi skulle dø bort fra syndene
          og leve for rettferdigheten.
           Ved hans sår ble dere helbredet.
          
   
25  Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
          men nå har dere vendt om til ham
          som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»