Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel
2Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Det nye budet
 3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.  4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.  5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.  6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
   
 7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.  8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.  9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
Elsk ikke verden
    12 Dere barn, jeg skriver til dere
          fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
          
   
13 Dere fedre, jeg skriver til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg skriver til dere
          fordi dere har seiret over den onde.
          
   
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner Far.
          Dere fedre, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg har skrevet til dere
          fordi dere er sterke:
          Guds ord blir værende i dere,
          og dere har seiret over den onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. 17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
Fornektelse og bekjennelse
18 Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. 20 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. 21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. 22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. 23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
   
26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. 27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
Når Kristus åpenbarer seg
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. 29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Joh 2,1 viser til Rom 8,34, Hebr 7,25, Hebr 9,24
Note: talsmann: Det gr. ordet har mange betydningsnyanser: «hjelper», «trøster», «formaner», «advokat». Mens Joh bruker det om Ånden, brukes det her om Jesus.
Note: kjenner: brukes i 1 Joh og Joh som uttrykk for å tro. Ordet er nært knyttet til å holde Guds bud og ord. Jf. Joh 10,14–15; 1 Joh 3,22–24; 5,2–3.
1 Joh 2,6 viser til Joh 13,15, 1 Pet 2,21
Note: er i ham: dvs. i Kristus. Uttrykket brukes ofte i Joh og 1 Joh om forholdet mellom den troende og Gud eller Kristus.
1 Joh 2,7 viser til Matt 22,37ff, 1 Joh 2,24, 1 Joh 3,11
Note: et gammelt bud: Jf. Joh 13,34; 1 Joh 3,11.
1 Joh 2,18 viser til Matt 24,5-24
Note: Antikrist: «mot-Kristus», tittel på en hovedmotstander av Kristus, jf. v. 22; 4,3; 2 Joh 7.
1 Joh 2,20 viser til Joh 14,26, 2 Kor 1,21, 1 Joh 2,27
Note: salvet: Salving er et bilde på Den hellige ånds gave. ▶religiøse skikker og ordninger.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»