Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Peters første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Den levende steinen og det hellige folket
2Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder,  2 og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.  3 For dere har smakt at Herren er god.
   
 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.  6 For det heter i Skriften:
           Se, på Sion legger jeg en hjørnestein,
           utvalgt og dyrebar;
           den som tror på ham,
           skal ikke bli til skamme.
 7 Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror,
           er steinen som bygningsmennene vraket,
           blitt hjørnestein,
          
   
 8  en snublestein og en klippe til fall.
Fordi de ikke er lydige mot Ordet, snubler de. Det var de også bestemt til.
   
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
          
   
10 Dere som før ikke var et folk,
          er nå Guds folk.
          Dere som før ikke fant barmhjertighet,
          har nå funnet barmhjertighet.

Å leve i verden
11 Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. 12 Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.
   
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. 15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. 16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. 17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
   
18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. 19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til.
          For Kristus led for dere
          og etterlot dere et eksempel,
          for at dere skulle følge i hans spor.
          
   
22  Han gjorde ingen synd,
           og det fantes ikke svik i hans munn.
          
   
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
          han truet ikke når han led,
          men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
          
   
24 På sin egen kropp bar han
           våre synder opp på treet,
          så vi skulle dø bort fra syndene
          og leve for rettferdigheten.
           Ved hans sår ble dere helbredet.
          
   
25  Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
          men nå har dere vendt om til ham
          som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
1 Pet 2,12 viser til Jes 10,3, Matt 5,16, 1 Pet 3,16
Note: den dagen han kommer: ▶Herrens dag.
1 Pet 2,18 viser til Ef 5,22, Ef 0,0, Ef 6,5+, Kol 3,18, Kol 0,0
Note: inneholder en såkalt ▶hustavle.
1 Pet 2,24 viser til Jes 53,4f, Rom 6,2ff
Note: opp på treet: ved korsfestelsen. ▶dødsstraff.
1 Pet 2,25 viser til Matt 9,36+, Joh 10,11+
Note: tilsynsmann: betegnelse som vanligvis brukes om menighetsledere. ▶tjenester.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»