Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Abia i Juda
15I det attende regjeringsåret til Jeroboam, Nebats sønn, ble Abia konge i Juda.  2 Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mor het Maaka og var datter av Absalom.  3 Abia gjorde alle de syndene som hans far hadde gjort før ham. Han holdt seg ikke til Herren sin Gud av hele sitt hjerte slik som hans stamfar David hadde gjort.  4 Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe lyse for ham i Jerusalem. Han ga ham en sønn som kunne følge etter ham, og han lot Jerusalem bestå.  5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det som Herren hadde befalt ham, unntatt den gangen han syndet mot hetitten Uria.
   
 6 Hele tiden var det krig mellom Abia og Jeroboam.  7 Det som ellers er å fortelle om Abia og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. Mellom Abia og Jeroboam var det krig.  8 Så gikk Abia til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Davidsbyen, og hans sønn Asa ble konge etter ham.
Kong Asa i Juda
 9 I det tjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asa konge i Juda. 10 Han regjerte i Jerusalem i førtien år. Hans farmor het Maaka og var datter av Absalom.
   
11 Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 12 Han jaget de mannlige tempelprostituerte ut av landet, og han fjernet alle de avgudene som hans fedre hadde laget. 13 Han tok til og med verdigheten som kongemor fra sin farmor Maaka fordi hun hadde laget et frastøtende bilde for Asjera. Asa hogg det i stykker og brente det opp i Kedron-dalen. 14 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Asa holdt seg likevel til Herren av hele sitt hjerte så lenge han levde. 15 De hellige offergavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Herrens hus. Det var både sølv og gull og annet tempelutstyr.
   
16 Hele tiden var det krig mellom Asa og Basja, kongen i Israel. 17 Israels-kongen Basja dro opp mot Juda og befestet Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda. 18 Da tok Asa fram alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens borg. Han ga det til tjenerne sine og sendte dem til arameerkongen Ben-Hadad, Tabrimmons sønn og Hesjons sønnesønn, som bodde i Damaskus. De skulle si til ham: 19 «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»
   
20 Ben-Hadad lyttet til kong Asa. Han sendte sine hærførere mot byene i Israel og tok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Maaka og alle Kinneret-bygdene i tillegg til hele Naftali-landet. 21 Da Basja fikk melding om dette, sluttet han å bygge festningsverk i Rama. Han slo seg ned i Tirsa. 22 Nå kalte kong Asa inn alt mannskap i Juda – ingen ble fritatt – og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt da han bygde i Rama. Av dette reiste så kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa.
   
23 Det som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans storverk og alt det han ellers utrettet, og om byene han bygde, står skrevet i Juda-kongenes krønike. På sine gamle dager fikk han en sykdom i føttene. 24 Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i sin far Davids by, og hans sønn Josjafat ble konge etter ham.
Kong Nadab i Israel
25 I det andre året Asa var konge i Juda, ble Nadab, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Israel i to år. 26 Nadab gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte i sin fars fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.
   
27 Basja, sønn av Ahia fra Jissakars stamme, fikk i stand en sammensvergelse mot Nadab og slo ham i hjel ved Gibbeton, en by som tilhørte filisterne. Det skjedde mens Nadab og alle israelittene holdt byen beleiret. 28 Det var i Juda-kongen Asas tredje regjeringsår at Basja drepte Nadab, og han ble konge etter ham. 29 Da han var blitt konge, slo han i hjel hele Jeroboams hus. Han lot ikke en levende sjel bli igjen av kongeslekten, men utryddet den fullstendig. Da ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo. 30 Dette var straffen for de synder som Jeroboam selv hadde gjort, og som han hadde fått israelittene med på. For på den måten hadde han gjort Herren, Israels Gud, rasende.
   
31 Det som ellers er å fortelle om Nadab og alt det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 32 Hele tiden var det krig mellom Asa og Basja, kongen i Israel.
Kong Basja i Israel
33 I det tredje året Asa var konge i Juda, ble Basja, sønn av Ahia, konge over hele Israel. Han regjerte i Tirsa i tjuefire år. 34 Basja gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte i Jeroboams fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.