Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Tempelet blir satt i stand 12Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba. 2 Så lenge han levde, gjorde Joasj det som var rett i Herrens øyne, slik presten Jojada hadde lært ham. 3 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene. 4 Joasj sa til prestene: «Alle pengene som blir helliget og brakt til Herrens hus – enten det er penger i gangbar mynt, det som hver enkelt er lignet i skatt eller gir av eget ønske – alt skal bringes til Herrens hus, 5 og prestene skal ta imot dem, hver fra sine underordnede. Så skal de sette tempelet i stand, alle steder hvor det er skadet.» 6 Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet. 7 Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra deres underordnede, men gi dem fra dere så skadene på tempelet kan utbedres.» 8 Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand tempelet. 9 Presten Jojada tok en kiste, boret hull i lokket og satte den på høyre side av alteret. Når folket kom til tempelet, la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn til Herrens hus, i kisten. 10 Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet og talte opp pengene som fantes i Herrens hus. 11 Siden veide de opp pengene og ga dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på tempelet, 12 til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til å kjøpe tre og tilhugget stein så de kunne utbedre skadene på Herrens hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde tempelet i stand. 13 Men de pengene som kom inn til tempelet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, lysesakser, offerskåler eller trompeter eller noen annen gjenstand av gull eller sølv. 14 Pengene ble gitt til arbeidslederne, som sørget for å sette i stand Herrens hus. 15 Ingen førte kontroll med dem som tok imot pengene og betalte håndverkerne, for de fór ærlig fram. 16 Penger fra skyldofferet og fra syndofferet ble ikke gitt til Herrens hus. De tilfalt prestene. 17 På den tiden gikk arameerkongen Hasael til angrep på Gat og erobret byen. Så satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. 18 Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige tingene som forfedrene hans, Juda-kongene Josjafat, Joram og Ahasja, hadde helliget til tempelet, og det han selv hadde helliget. Sammen med alt gullet som fantes i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Han dro da bort fra Jerusalem. 19 Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 20 Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned mot Silla. 21 De kongsmennene som slo ham i hjel, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. De gravla ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
30. mai 2023
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. ... Vis hele teksten
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. ... Vis hele teksten
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. 17Ta frelsa til hjelm, og grip Andens sverd, som er Guds ord. 18Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Be alltid, i Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage. 19Be òg for meg, at ordet må bli gjeve meg når eg opnar munnen, så eg med frimod kan forkynna mysteriet i evangeliet, 20det som eg er sendebod for òg når eg er i lenkjer. Be om at eg ved evangeliet må få frimod til å tala som eg skal.
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. ... Vis hele teksten
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. 17Váldet maiddái bestojumi oaivesuoji ja Vuoiŋŋa miehki, mii lea Ipmila sátni. 18Dahket dan rohkadallamiin ja átnumiin. Rohkadallet álelassii Vuoiŋŋas. Gohcet ja bissot nanusin go rohkadallabehtet buot bassi olbmuid ovddas. 19Rohkadallet maiddái mu ovddas, vai munnje addojuvvojit rievttes sánit gulahit roahkkadit evangeliuma čiegusvuođa 20man áirras mun lean, dál giddagasas. Rohkadallet ahte mun oččošin roahkkatvuođa sárdnut nugo galggan.