Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Kongebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
Tempelet blir satt i stand 12Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba. 2 Så lenge han levde, gjorde Joasj det som var rett i Herrens øyne, slik presten Jojada hadde lært ham. 3 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene. 4 Joasj sa til prestene: «Alle pengene som blir helliget og brakt til Herrens hus – enten det er penger i gangbar mynt, det som hver enkelt er lignet i skatt eller gir av eget ønske – alt skal bringes til Herrens hus, 5 og prestene skal ta imot dem, hver fra sine underordnede. Så skal de sette tempelet i stand, alle steder hvor det er skadet.» 6 Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet. 7 Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra deres underordnede, men gi dem fra dere så skadene på tempelet kan utbedres.» 8 Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand tempelet. 9 Presten Jojada tok en kiste, boret hull i lokket og satte den på høyre side av alteret. Når folket kom til tempelet, la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn til Herrens hus, i kisten. 10 Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet og talte opp pengene som fantes i Herrens hus. 11 Siden veide de opp pengene og ga dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på tempelet, 12 til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til å kjøpe tre og tilhugget stein så de kunne utbedre skadene på Herrens hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde tempelet i stand. 13 Men de pengene som kom inn til tempelet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, lysesakser, offerskåler eller trompeter eller noen annen gjenstand av gull eller sølv. 14 Pengene ble gitt til arbeidslederne, som sørget for å sette i stand Herrens hus. 15 Ingen førte kontroll med dem som tok imot pengene og betalte håndverkerne, for de fór ærlig fram. 16 Penger fra skyldofferet og fra syndofferet ble ikke gitt til Herrens hus. De tilfalt prestene. 17 På den tiden gikk arameerkongen Hasael til angrep på Gat og erobret byen. Så satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. 18 Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige tingene som forfedrene hans, Juda-kongene Josjafat, Joram og Ahasja, hadde helliget til tempelet, og det han selv hadde helliget. Sammen med alt gullet som fantes i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Han dro da bort fra Jerusalem. 19 Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 20 Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned mot Silla. 21 De kongsmennene som slo ham i hjel, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. De gravla ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.