Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

INNSAMLINGEN TIL MENIGHETEN I JERUSALEM (Kap. 8–9)
Menighetene i Makedonia som forbilde
8    Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia.  2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi.  3 De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne.  4 De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss.  5 Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  6 Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.
   
 7 Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod!  8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere.  9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom. 10 Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette. 11 Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne. 12 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. 13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. 14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, 15 slik det står skrevet:
           Den som fikk mye,
           hadde ingen overflod,
           og den som fikk lite,
           led ingen mangel.

Titus og menighetenes utsendinger
16 Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte. 17 Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nå reiser til dere fordi han selv vil. 18 Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet. 19 Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til å reise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje. 20 Vi vil unngå enhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om. 21 For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker. 22 Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange måter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nå enda mer ivrig etter å ta fatt.
   
23 Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus. 24 Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.