Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

< Forrige kapittelNeste kapittel >

De store høytidene
16Gi akt på måneden abib. Da skal du holde påske for Herren din Gud. For det var i måneden abib, om natten, at Herren din Gud førte deg ut av Egypt.  2 Du skal slakte påskeoffer av både småfe og storfe for Herren din Gud, på det stedet Herren velger ut og der han lar sitt navn bo.  3 Du skal ikke spise syret brød til offerkjøttet; i sju dager skal du spise usyret brød, trengselens brød, for i hast dro du ut av Egypt. Slik skal du så lenge du lever, huske den dagen du dro ut av Egypt.  4 I sju dager må det ikke finnes surdeig innenfor grensene dine, og ikke noe av det du slakter om kvelden den første dagen, må være igjen om morgenen.
   
 5 Du har ikke lov til å slakte påskeofferet hjemme i noen av byene Herren din Gud gir deg,  6 men bare på det stedet som Herren din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo. Der skal du slakte påskeofferet, om kvelden, ved solnedgang, på samme tid som da du dro ut av Egypt.  7 Du skal koke og spise det på det stedet Herren din Gud velger ut, og om morgenen skal du vende tilbake til teltene dine.  8 I seks dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytidssamling for Herren din Gud; da må du ikke gjøre noe arbeid.
   
 9 Du skal telle sju uker fram. Fra den dagen du tar sigden for å skjære det fullmodne kornet, skal du telle sju uker. 10 Da skal du holde ukefesten for Herren din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter som Herren din Gud har velsignet deg. 11 Du skal glede deg for Herren din Guds ansikt på det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene som bor i byene dine, og innflytterne, de farløse og enkene som er hos deg. 12 Husk at du selv var slave i Egypt. Hold disse forskriftene og gjør etter dem.
   
13 Løvhyttefesten skal du feire i sju dager når du har samlet inn det som kommer fra treskeplassen din og vinpressen din. 14 Du skal glede deg på denne høytiden, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene og innflytterne, de farløse og enkene som bor i byene dine. 15 I sju dager skal du feire høytid for Herren din Gud på det stedet Herren vil velge seg ut. For Herren din Gud skal velsigne deg og hele avlingen din og alt det arbeidet du gjør, og du skal bare glede deg.
   
16 Tre ganger om året skal alle menn komme fram for Herren din Guds ansikt på det stedet han vil velge seg ut: ved de usyrede brøds høytid, ved ukefesten og ved løvhyttefesten. Ingen må vise seg tomhendt for Herrens ansikt. 17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen Herren din Gud har gitt deg.
Dommere og tilsynsmenn
18 Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med rettferdige dommer. 19 Du skal ikke fordreie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk. Du skal ikke ta imot bestikkelser, for slike gaver gjør vise menn blinde og ødelegger saken for den som har rett. 20 Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter, for at du skal få leve og innta det landet Herren din Gud gir deg.
Rett gudsdyrkelse
21 Du skal ikke sette ned noen Asjera-stolpe, ikke en trestolpe av noe slag, ved siden av alteret som du bygger for Herren din Gud, 22 og heller ikke reise noen steinstøtte, for det hater Herren din Gud.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. august 2022

Dagens bibelord

Jesaja 64,6–65,2

Les i nettbibelen

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. ... Vis hele teksten

6Det er ingen som kallar på ditt namn, som vaknar opp og held fast ved deg. For du har løynt andletet for oss og gjeve oss over til vår skuld. 7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.