Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
2Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,
2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.
4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, 7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. 9 Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. 10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! 12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. 14 Gjør alt uten murring og misnøye, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves. 17 Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. 18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. Timoteus og Epafroditus, to trofaste medarbeidere 19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. 22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far. 23 Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med saken min, 24 men i Herren er jeg trygg på at jeg snart skal komme selv. 25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat, og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre. 29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
28. januar 2023
11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten
11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten
11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst, 16kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»
11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” ... Vis hele teksten
11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” 14Go Jesus oinnii sin, de son celkkii: “Mannet čájehit iežadet báhpaide.” Go sii ledje mannamin, de sii buhtásmuvve. 15Go okta sis oinnii ahte lea buorránan, de son jorggihii ruoktot. Son máinnui Ipmila alla jienain, 16luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja giitalii su. Dát olmmái lei samarialaš. 17Jesus jearai: “Eaigo buot logis buhtásmuvvan? Gos dat ovccis leat? 18Dušše dát vieris olmmošgo máhcai rámidit Ipmila?” 19Ja son celkkii olbmái: “Čuožžil ja mana. Du osku lea beastán du.”