Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Alt har sin tid
3Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
          
   
 2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
          
   
 3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
          
   
 4 en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
          
   
 5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
          
   
 6 en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
          
   
 7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
          
   
 8 en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.
          
   
 9 Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
          
   
10 Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
          
   
11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
          
   
12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
          
   
13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
          
   
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.
          
   
15 Det som skjer, har skjedd før,
          og det som skal hende, har også hendt.
          Gud søker opp igjen det som forsvant.

Alle går til samme sted
    16 Videre så jeg under solen:
          På rettens sted rådde uretten,
          der rettferd skulle råde, rådde uretten.
          
   
17 Da sa jeg i mitt hjerte:
          Det er Gud som skal dømme
          den som gjør rett og den som gjør urett.
          Ja, han har fastsatt en tid
          for alle ting og for alt som blir gjort.
          
   
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:
          Gud prøver dem så de selv kan se
          at de er som dyr.
          
   
19 For det går mennesket
          som det går dyrene,
          den ene som den andre:
          Begge skal dø,
          samme livsånde har de alle.
          Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.
          For alt er forgjengelig.
          
   
20 Alle går til det samme sted.
          Alle er kommet av støv
          og skal bli til støv igjen.
          
   
21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,
          mens dyrenes ånd synker til jorden?
          
   
22 Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket
          finner glede i sine gjerninger;
          dette er den lodd det har fått.
          For hvem lar mennesket se
          det som siden skal komme?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

11. august 2022

Dagens bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!