Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Paulus blir anerkjent av de andre apostlene 2Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5 Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7 Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8 For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10 Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre. Både jøder og hedninger blir rettferdige ved tro 11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham. 12 Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, for han var redd de omskårne. 13 På samme måte hyklet de andre jødekristne, så til og med Barnabas ble revet med i hykleriet deres. 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» 15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt. 16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. 17 Men hvis også vi jøder blir stående som syndere når vi vil bli rettferdige i Kristus, er ikke Kristus da blitt en tjener for synden? Slett ikke! 18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som lovbryter. 19 Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
05. juni 2023
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, ... Vis hele teksten
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, ... Vis hele teksten
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, 6som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, ... Vis hele teksten
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, 5de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min. 6Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte, 7vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.