Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
6Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Slik skal vi gå videre, om Gud vil. 4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, 5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott. 7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud. 8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av. Guds løfte står fast 9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør. 10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. 11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. 12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet. 13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
30. mars 2023
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. ... Vis hele teksten
12Vaktstyrken, kommandanten og vaktmennene til jødane greip no Jesus og batt han. 13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året. 14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best om eitt menneske døydde for folket.
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. ... Vis hele teksten
12Fávttat, sin oaivámuš ja olbmát geaid juvddálaččat ledje vuolggahan, dohppejedje dál Jesusa, čatne su 13ja dolvo su vuos Hannasa lusa. Son lei dan jagáš bajimusbáhpa Kaifasa vuohppa. 14Aiddo Kaifas lei addán juvddálaččaide neavvaga ahte livččii buoremus, jos okta olmmái jámášii oppa álbmoga ovddas.