Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

< Forrige kapittelNeste kapittel >
2Dere skal si til brødrene deres: «mitt folk» og til søstrene deres: «du som har fått barmhjertighet».
Rettssak mot et troløst folk
     2 Før sak mot deres mor, før sak!
          For hun er ikke min kone,
          og jeg er ikke hennes mann.
          Hun skal fjerne hvert horetegn fra ansiktet,
          ta bort hvert utroskapstegn mellom brystene!
          
   
 3 Ellers skal jeg kle av henne
          så hun står der like naken
          som den dagen hun ble født.
          Jeg vil la henne bli som en ørken,
          gjøre henne lik et tørt land
          og la henne dø av tørst.
          
   
 4 Barna hennes vil jeg ikke være barmhjertig mot,
          for de er horebarn.
          
   
 5 For deres mor drev hor,
          hun som fødte dem, førte skam over seg selv.
          Hun sa: «Jeg vil gå etter elskerne mine,
          de som gir meg brød og vann,
          ull og lin, olje og vin.»
          
   
 6 Derfor vil jeg stenge
          veien for henne med torner.
          Jeg murer en mur rundt henne
          så hun ikke finner stiene sine.
          
   
 7 Når hun løper etter elskerne sine,
          skal hun ikke nå dem igjen,
          når hun leter etter dem,
          skal hun ikke finne dem.
          Da skal hun si: «Jeg vil gå tilbake
          til min første mann,
          for jeg hadde det bedre da enn nå.»
          
   
 8 Hun skjønte ikke at det var jeg
          som ga henne korn, ny vin og fin olje
          og mengder av sølv og gull,
          som de brukte til Baal.
          
   
 9 Derfor vil jeg ta tilbake
          mitt korn når tiden er inne,
          min nye vin når tiden kommer.
          Jeg vil ta bort min ull og mitt lin,
          som skulle skjule hennes nakenhet.
          
   
10 Nå vil jeg avdekke kjønnet hennes
          for øynene på elskerne hennes,
          og ingen skal berge henne ut av min hånd.
          
   
11 Jeg gjør ende på all hennes glede,
          festene, nymånedagene og sabbatsdagene,
          alle høytidene hennes.
          
   
12 Jeg ødelegger vinstokkene og fikentrærne hennes.
          Om dem har hun sagt:
          «De er betaling jeg fikk av mine elskere.»
          Jeg gjør dem til krattskog,
          og villdyr skal ete dem.
          
   
13 Jeg vil straffe henne for de dagene
          da hun tente offerild for Baal-gudene,
          pyntet seg med ringer og smykker
          og gikk etter sine elskere,
          men glemte meg,
          sier Herren.

Gud tar Israel til nåde igjen
14 Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. 15 Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene, som da hun dro opp fra Egypt.
   
16 Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg «Min mann». Hun skal ikke lenger kalle meg «Min Baal». 17 Jeg vil fjerne Baal-navnene fra hennes munn, de skal ikke nevnes ved navn mer.
        
18 Den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med villdyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo trygt.
   
19 Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
   
21 Den dagen vil jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden. 22 Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen, og de skal svare Jisreel.
   
23 Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmhjertighet mot Lo Ruhamá. Til Lo Ammí vil jeg si: «Du er mitt folk.» Og han skal svare: «Min Gud!»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

25. juni 2022

Dagens bibelord

Johannes 1,35–46

Les i nettbibelen

35Dagen etter stod igjen Johannes der med to av læresveinane sine. 36Då Jesus kom gåande, såg Johannes på han og sa: «Sjå, Guds lam!» 37Dei to læresveinane høyrde kva han sa og følgde etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter stod igjen Johannes der med to av læresveinane sine. 36Då Jesus kom gåande, såg Johannes på han og sa: «Sjå, Guds lam!» 37Dei to læresveinane høyrde kva han sa og følgde etter Jesus. 38Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han: «Kva leitar de etter?» Dei spurde: «Rabbi», – det tyder «lærar» – «kvar bur du?» 39«Kom og sjå», svara Jesus. Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen. 40Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og hadde følgt etter Jesus. 41Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har møtt Messias» – Messias tyder «Han som er salva». 42Så tok han Simon med seg til Jesus. Jesus såg fast på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal heita Kefas» – det er det same som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han fann då Filip og sa til han: «Følg meg!» 44Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå. 45Filip møtte Natanael og sa til han: «Vi har møtt han som Moses har skrive om i lova, og som profetane har skrive om: Det er Jesus frå Nasaret, son til Josef.» 46«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» spurde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.