Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Neste kapittel >
1Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.  2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende regjeringsåret hans,  3 og i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året da Sidkia, sønn av Josjia, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.
Herren kaller Jeremia til profet
 4 Herrens ord kom til meg:
          
   
 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
          før du ble født, helliget jeg deg;
          til profet for folkeslagene satte jeg deg.»
 6 Men jeg sa:
          «Å, min Herre og Gud!
          Se, jeg kan ikke tale,
          jeg er for ung!»
 7 Da sa Herren til meg:
          «Du skal ikke si: Jeg er ung!
          Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
          og alt jeg befaler deg, skal du si.
          
   
 8 Vær ikke redd for dem,
          jeg er med deg og skal berge deg,
          sier Herren.»
 9 Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg:
          «Nå legger jeg mine ord i din munn.
          
   
10 Se, jeg setter deg i dag over folk og riker
          til å rykke opp og rive ned,
          til å ødelegge og knuse,
          til å bygge og plante.»

To syn
11 Herrens ord kom til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» 12 Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
   
13 Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» 14 Da sa Herren til meg:
          Fra nord skal ulykken helles ut
          over alle som bor i landet.
          
   
15 For nå kaller jeg på alle kongeslektene i nord,
          sier Herren.
          De skal komme og reise hver sin trone
          ved Jerusalems portåpninger,
          mot alle murene omkring
          og mot alle byene i Juda.
          
   
16 Da skal jeg avsi min dom over dem
          for all deres ondskap,
          de som forlot meg,
          tente offerild for andre guder
          og tilba sine egne henders verk.
          
   
17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.
Neste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.