Nyhet! Tidslinjen - 52 gjenfortalte bibelfortellinger med illustrasjoner og lyd.

Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Neste kapittel
1Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.  2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende regjeringsåret hans,  3 og i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året da Sidkia, sønn av Josjia, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.
Herren kaller Jeremia til profet
 4 Herrens ord kom til meg:
          
   
 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
          før du ble født, helliget jeg deg;
          til profet for folkeslagene satte jeg deg.»
 6 Men jeg sa:
          «Å, min Herre og Gud!
          Se, jeg kan ikke tale,
          jeg er for ung!»
 7 Da sa Herren til meg:
          «Du skal ikke si: Jeg er ung!
          Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
          og alt jeg befaler deg, skal du si.
          
   
 8 Vær ikke redd for dem,
          jeg er med deg og skal berge deg,
          sier Herren.»
 9 Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg:
          «Nå legger jeg mine ord i din munn.
          
   
10 Se, jeg setter deg i dag over folk og riker
          til å rykke opp og rive ned,
          til å ødelegge og knuse,
          til å bygge og plante.»

To syn
11 Herrens ord kom til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» 12 Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
   
13 Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» 14 Da sa Herren til meg:
          Fra nord skal ulykken helles ut
          over alle som bor i landet.
          
   
15 For nå kaller jeg på alle kongeslektene i nord,
          sier Herren.
          De skal komme og reise hver sin trone
          ved Jerusalems portåpninger,
          mot alle murene omkring
          og mot alle byene i Juda.
          
   
16 Da skal jeg avsi min dom over dem
          for all deres ondskap,
          de som forlot meg,
          tente offerild for andre guder
          og tilba sine egne henders verk.
          
   
17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.
Note: våketre: mandeltreet. Det hebr. ordet kunne oversettes «den våkne». Det former et ordspill med ordet for «å våke» i neste vers. Mandeltreet blomstrer tidlig på bar kvist.
Jer 1,12 viser til Jes 55,10f
Jer 1,14 viser til Jer 4,6, Jer 6,1-22, Jer 25,9
Note: ulykken: kanskje om angrep av fiendtlige folk fra nord. Jf. 4,6ff; 6,22; Jes 41,25.
Neste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.