Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel har brutt pakten
11Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 Hør ordene i denne pakten! Du skal tale om dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem,  3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten  4 som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.  5 Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag.
        Da svarte jeg: «Amen, Herre!»
   
 6 Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: Hør ordene i denne pakten og lev etter dem!  7 Jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og til denne dag har jeg advart dem sent og tidlig: «Hør på meg!»  8 Men de ville ikke høre, vendte ikke øret til. Alle fulgte sitt onde og egenrådige hjerte. Da lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten jeg hadde befalt at de skulle holde, men som de ikke holdt.
   
 9 Herren sa til meg: Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med fedrene deres.
   
11 Derfor sier Herren: Se, jeg fører over dem en ulykke som de ikke kan slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem. 12 Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå og rope til gudene de tenner offerild for. Men de kan ikke berge dem i ulykkens tid. 13 For du har like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere tenner offerild for Baal.
   
14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette i med klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.
Oliventreet
    15 Hva har min elskede i mitt hus å gjøre,
          hun som har lagt onde planer?
          Kan fete dyr og hellig kjøtt
          ta bort din ondskap?
          Da kunne du juble.
          
   
16 Herren har kalt deg
          et frodig oliventre
          med vakker frukt.
          Men med et veldig drønn
          setter han fyr på det
          så greinene blir ødelagt.
          
   
17 Herren over hærskarene,
          han som plantet deg,
          truer deg nå med det onde
          på grunn av det onde
          som Israels og Judas hus
          har gjort mot seg selv
          da de tente offerild for Baal
          og gjorde meg rasende.

Trusler mot profeten
    18 Herren gjorde det kjent for meg,
          jeg fikk vite det.
          Da viste du meg hva de gjorde.
          
   
19 Jeg var lik et troskyldig lam
          som føres bort til slakting.
          Jeg visste ikke
          at de la planer mot meg:
          «La oss ødelegge både treet og frukten,
          utrydde ham fra de levendes land
          så navnet hans ikke lenger blir husket.»
          
   
20 Herre over hærskarene, du rettferdige dommer,
          du som prøver hjerter og nyrer,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt saken min fram for deg.
          
   
21 Derfor: Så sier Herren
          om mennene i Anatot,
          de som står deg etter livet og sier:
          «Du må ikke profetere i Herrens navn,
          ellers skal du dø for vår hånd.»
          
   
22 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil kreve dem til regnskap.
          De unge mennene skal dø for sverd,
          sønnene og døtrene deres skal dø av sult.
          
   
23 Ingen blir igjen av dem,
          for jeg fører ulykke over Anatots menn
          i regnskapets år.
Jer 11,13 viser til 2 Krøn 28,24
Note: Skammen: >3,24.
Note: fete … kjøtt: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Jer 11,19 viser til Jes 53,7ff

Hvorfor har de onde lykken med seg?
12Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?
          
   
 2 Du planter dem, og de slår rot,
          de vokser og bærer frukt.
          Du er nær i munnen deres,
          men fra hjertet er du langt borte.
          
   
 3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
          du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
          Skill dem ut som sauer til slakting,
          innvi dem til dagen for drap!
          
   
 4 Hvor lenge skal landet sørge
          og alt som vokser på marken, tørke bort?
          De som bor i landet, er onde,
          derfor går dyr og fugler til grunne.
          De sier: «Han kan ikke se
          hvordan det går oss til slutt.»
          
   
 5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
          hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
          Og er du trygg bare i fredelig land,
          hva har du da å gjøre
          i Jordans krattskog?
          
   
 6 Selv brødrene dine og din fars hus
          er troløse mot deg.
          De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
          Stol ikke på dem
          når de sier gode ting til deg.

Hele landet er lagt øde
     7 Jeg har forlatt huset mitt,
          forkastet eiendommen min,
          gitt min elskede i fiendens hånd.
          
   
 8 For meg er eiendommen blitt
          som en løve i skogen.
          Den brøler til meg,
          derfor hater jeg den.
          
   
 9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
          som angripes fra alle kanter av andre fugler?
          La alle villdyr samles
          og før dem hit så de kan ete!
          
   
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
          og trampet ned min odelsjord.
          De har gjort min herlige odel
          til en øde ørken,
          
   
11 gjort den til en ødemark.
          Ødemarken sørger foran meg,
          hele landet er lagt øde,
          og ingen bryr seg om det.
          
   
12 Over alle ørkenens snaue høyder
          kom folk og herjet.
          For Herren har et sverd som fortærer
          fra landsende til landsende,
          ingen skapning finner fred.
          
   
13 De sådde hvete og høstet torner,
          de strevde til ingen nytte.
          Stå der i skam med avlingen deres!
          For Herren er brennende harm.

Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.
Jer 12,2 viser til Jes 29,13+
Jer 12,4 viser til Jer 9,10+
Note: Han: Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. mai 2021

Dagens Bibelord

Johannes 17,1–5

Les i nettbibelen

1Då Jesus hadde sagt dette, lyfte han auga mot himmelen og sa:«Far, timen er komen. Lat herlegdom lysa om Son din, så Sonen kan la herlegdom lysa om deg. ... Vis hele teksten

1Då Jesus hadde sagt dette, lyfte han auga mot himmelen og sa:«Far, timen er komen. Lat herlegdom lysa om Son din, så Sonen kan la herlegdom lysa om deg. 2For du har gjeve han makt over alt som menneske heiter, så han skal la alle dei som du har gjeve han, få evig liv. 3Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus. 4Eg lét herlegdom lysa om deg på jorda då eg fullførte det verket du gav meg å gjera. 5Så lat no herlegdom lysa om meg, Far, den herlegdom eg hadde hos deg før verda vart til.