Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
Kapittel 21 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Herrens tempelberg 2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem: 2 I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3 Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» 4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. 5 Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys! Herrens dag 6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus. For der er det fullt av spådommer og av tegntydere, som hos filisterne, overalt er det fremmede. 7 Landet er fullt av sølv og gull, overalt er det skattkamre. Landet er fullt av hester, overalt er det vogner. 8 Landet er fullt av avguder, folk tilber noe de selv har laget med sine egne hender og fingre. 9 Mennesket er bøyd, hver mann er fornedret. Tilgi dem ikke! 10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde! 11 Den stolte må slå øynene ned, menns hovmod skal bøyes. Herren alene er opphøyd den dagen. 12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene da alt som er hovmodig og høyt, alt som kneiser, skal fornedres, 13 alle sedertrær på Libanon, så høye og kneisende de er, alle eiker i Basan, 14 alle høye fjell, alle kneisende høyder, 15 alle opphøyde tårn, alle festningsmurer, 16 alle Tarsis-skip og alle herlige skuter. 17 Menneskets stolthet skal bøyes og menns hovmod fornedres. Herren alene er opphøyd den dagen. 18 Med avgudene er det slutt for alltid. 19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. 20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg til moldvarp og flaggermus avgudene av sølv og gull som de har laget seg og tilber. 21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. 22 Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen. Hva er vel mennesket å regne for? Jes 2,8 viser til Jes 17,8, Jes 41,6-8, Jes 44,17 Note : Tarsis-skip: store, havgående skip. Lovløshet i Juda 3Se, Herren, hærskarenes Herre, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav: hver støtte av brød og hver støtte av vann, 2 hver kriger og stridsmann, dommer, profet, spåmann og eldste, 3 femtimannsføreren og den fornemme mannen, rådgiveren, trollmannen og den dyktige åndemaneren. 4 Så gir jeg dem gutter til ledere, villstyringer skal herske over dem. 5 Folket blir undertrykt, mann av mann og nabo av nabo, gutten setter seg opp mot den gamle, den lave mot den høye. 6 Når en mann tar tak i en annen i farshuset og sier: «Du har en kappe, du skal være høvding for oss, din hånd skal råde over denne ruinhaugen», 7 da skal den andre ta til orde og si: «Jeg kan ikke forbinde sår, og i huset mitt finnes verken brød eller klær. Sett ikke meg til høvding over folket!» 8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, for med ord og gjerninger står de Herren imot, og de setter seg opp mot hans herlighet. 9 Ansiktene deres vitner mot dem. Som Sodoma kunngjør de sin synd og skjuler den ikke. Ve dem! De fører ulykke over seg selv. 10 Salig er den rettferdige, for det går ham godt, og han skal nyte frukten av sine gjerninger. 11 Ve den urettferdige, ham går det ille, han får igjen for det han har gjort. 12 Folket mitt blir undertrykt av småbarn, og kvinner hersker over det. Mitt folk, lederne dine villeder deg og fører deg på villspor. Herren holder rettergang 13 Herren trer fram for å føre sak, han står opp for å dømme folkene. 14 Herren holder rettergang med de eldste og stormennene i folket sitt. «Det er dere som har beitet vingården snau, det er rov fra de fattige i husene deres! 15 Hvorfor knuser dere mitt folk og kverner i stykker den hjelpeløses ansikt?» sier Herren, hærskarenes Gud. Dom over Sions døtre 16 Herren har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, blunker med øynene, tripper omkring og klirrer med fotringene sine, 17 vil Herren la Sions døtre få hodet fullt av skurv, og Herren vil snaue skallene deres. 18 Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øredobbene, armbåndene og slørene, 20 turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene. 24 Da blir det stank i stedet for godlukt, reip i stedet for belte, flintskalle i stedet for frisyre, sekkestrie i stedet for stasklær, svimerke i stedet for skjønnhet. 25 Mennene dine skal falle for sverd, hæren skal falle i krig. 26 Sions porter skal sørge og klage, hun sitter forlatt på jorden. Jes 3,1 viser til Esek 4,16, Esek 5,16, Esek 14,13 Jes 3,4 viser til Fork 10,16f Jes 3,11 viser til Jes 62,13, Ordsp 1,31ff, Rom 2,6ff Note : vingården: bilde på Israels folk. Jf. 5,1ff. Jes 3,23 viser til 2 Mos 38,8 4Den dagen skal sju kvinnergripe tak i samme mann og si: «Brød og klær skal vi skaffe oss selv, bare vi får bære ditt navn. Ta vår vanære bort!» Sions fremtid 2 Den dagen skal Herrens spire bli til herlighet og ære og landets frukt til stolthet og heder for dem i Israel som slapp unna. 3 Resten som er på Sion, og som er igjen i Jerusalem, skal kalles hellig, hver og en i Jerusalem som er skrevet opp til livet. 4 Herren skal vaske skitten av Sions døtre og skylle bort alt blodet fra Jerusalem med Ånden som dømmer, med Ånden som renser. 5 Så skal Herren skape en røyksky om dagen og røyk og lys fra en flammende ild om natten over hele Sion-fjellet og over møtestedene der. For over all herlighet skal det være et vern, 6 en løvhytte som skygger for heten om dagen og gir ly og skjul mot uvær og regn. Note : Herrens spire: betegnelse på den rettferdige kongen (Messias) som skal frelse Israel. Jf. 11,1; Jer 23,5; 33,15; Sak 3,8; 6,12. Jes 4,3 viser til 2 Mos 32,32f, Sal 69,29, Jes 6,13, Dan 12,1 Jes 4,5 viser til 2 Mos 13,21, Sal 78,14, Sal 105,39, Sak 2,9 Note : røyksky … ild: >2 Mos 13,21. Sangen om Herrens vingård 5Jeg vil synge om min kjære venn, en sang om min venn og vingården hans. En vingård hadde min kjære venn, med den feteste jord. 2 Han hakket den opp og plukket ut stein og plantet den fineste vin og bygde et vakttårn i midten, også en vinpresse hogg han ut. Han ventet seg gode druer, men druene han fikk, var beske. 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere mennesker i Juda: Døm mellom meg og vingården min! 4 Hva mer kunne gjøres med vingården min enn det jeg alt hadde gjort? Hvorfor ventet jeg meg gode druer når druene jeg fikk, var beske? 5 Og nå skal jeg si dere hva jeg vil gjøre med vingården min. Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark, jeg river ned muren så den kan tråkkes ned. 6 Jeg skal gjøre den til ødemark. Den skal ikke beskjæres og lukes mer, men torn og tistel skal gro. Og jeg skal nekte skyene å la regnet falle på den. 7 For vingården til Herren over hærskarene, det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage. Han ventet rett, men se, det kom blod, rettferd, men se, det kom skrik! Verop over de mektige 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker helt til det ikke er plass igjen og dere er de eneste som er bosatt i landet! 9 I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode, men ubebodde. 10 For en vingård det tar ti dager å pløye, gir bare en bat igjen, og en homer såkorn gir en efa. 11 Ve dem som jager etter sterk drikk fra tidlig morgen av, som sitter til sent på kveld og blir hete av vin. 12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte og vin på festene sine, men Herrens gjerning merker de ikke, de ser ikke hva hans hender har gjort. 13 Derfor skal folket mitt dra i eksil før de vet av det, de fremste skal sulte i hjel og folkemassen forgå av tørst. 14 Derfor åpner dødsriket svelget og sperrer opp munnen på vidt gap, og ned farer både de fornemme og massen, med sin larm og sin jubel. 15 Og mennesket er bøyd, hver mann er fornedret, de stolte må slå øynene ned. 16 Men Herren over hærskarene er opphøyd i dommen, den hellige Gud helliges ved rettferd. 17 Lam skal beite som i en utmark, og i rikfolks ruiner skal geiter ete. 18 Ve dem som drar skylden etter seg med tau av løgn og sleper på synd som med vognrep 19 og sier: «Nå må han skynde seg å få gjort det han skal, så vi får se det. Nå må planen til Israels Hellige snart gå i oppfyllelse, så vi kan kjenne det!» 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert! 21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! 22 Ve dem som er helter til å drikke vin og djerve karer til å blande sterk drikk, 23 som frikjenner den skyldige mot bestikkelse, men tar retten fra den rettferdige! 24 Derfor, slik ild fortærer halm og høy synker sammen i flammene, skal roten deres råtne bort, blomsten deres fyke opp som støv. For de har forkastet loven til Herren over hærskarene og foraktet ordet fra Israels Hellige. Herrens vrede 25 Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans. Han løftet hånden mot det og slo det så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg, hånden er fremdeles løftet. 26 Han løfter banneret for et folk langt borte og plystrer det hit fra jordens ende. Og se, der kommer de, fort og lett. 27 Det er ingen der som er trett eller snubler, ingen blunder og ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og ingen sandalrem slites av. 28 Pilene er kvesset og hver bue spent, hestehovene er som flint og vognhjulene som virvelvind. 29 Med et løvebrøl kommer de, de brøler som en ung løve, knurrer og griper byttet sitt, bærer det bort, og ingen kan berge det. 30 Den dagen stiger et brøl, som brølet fra havet. Ser en ut over jorden, er det mørke og nød. Lyset mørkner av tunge skyer. Jes 5,1 viser til Sal 80,9ff, Jer 2,21, Matt 21,33ff Note : min kjære venn: Lignelsen begynner som en kjærlighetsvise, der vingården er bilde på den elskede, jf. Høys 1,6. Note : en bat: 36,4 l. en homer: 364 l. en efa: tilsvarer en bat, dvs. 36,4 l. Jes 5,14 viser til 4 Mos 16,30, Hab 2,5 Jes 5,15 viser til Jes 2,9-11 Jes 5,23 viser til Ordsp 17,15, Esek 13,19 Jes 5,25 viser til Jes 9,12-17, Jes 10,4, Hab 3,6 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»