Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren kaller Jesaja til profet
6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.  2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.  3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.  5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
 9 Han sa:
          «Gå og si til dette folket:
          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
          
   
10 Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
          «Til byene ligger øde og folketomme
          og det ikke er mennesker i husene
          og landet ligger som en ødemark.»
          
   
12 Og Herren skal sende menneskene langt bort,
          øde og forlatt skal landet bli.
          
   
13 Er ennå en tiendedel tilbake,
          skal også den brennes opp
          som når en eik eller terebinte blir felt
          og bare en stubbe står igjen.
          Den stubben er en hellig ætt.
Jes 6,2 viser til 2 Mos 3,6, 1 Kong 19,13, Jes 14,29
Note : Serafer: himmelske vesener som tjener Gud. Hebr. saraf betyr «å brenne». I 14,29 og 30,6 brukes ordet om flygende slanger. Jf. 4 Mos 21,6ff.
Jes 6,4 viser til 2 Mos 40,34, 1 Kong 8,10f, Esek 10,4, Åp 15,8
Note : boltene: sannsynligvis bolter i tempelets fløydører, som kunne festes i dørtersklene. Jf. 1 Kong 6,33f.
Jes 6,11 viser til Jes 5,9
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10Ein sabbat underviste han i ein av synagogane. 11Der var det ei kvinne som hadde vore plaga av ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokryggja og kunne ikkje retta seg opp. ... Vis hele teksten

10Ein sabbat underviste han i ein av synagogane. 11Der var det ei kvinne som hadde vore plaga av ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokryggja og kunne ikkje retta seg opp. 12Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løyst frå sjukdomen din.» 13Han la hendene på henne, og med ein gong rette ho seg opp og lova Gud. 14Men synagogeforstandaren vart forarga fordi Jesus lækte på sabbaten, og han sa til dei som var samla: «Det er seks dagar til å arbeida på. Då kan de koma og la dykk lækja, men ikkje på sabbaten.» 15«Hyklarar», svara Herren. «Løyser ikkje kvar ein av dykk oksen eller eselet av båsen på sabbaten og leier dei ut så dei får drikka? 16Men her er ei Abrahams dotter som Satan har halde bunden i heile atten år, skulle ikkje ho kunna løysast av det bandet på ein sabbat?» 17Då han sa dette, måtte dei skjemmast, alle motstandarane hans. Men alle dei som var samla, gledde seg over alt det underfulle han gjorde.