Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalems herlige fremtid
60Reis deg, bli lys!
          For lyset ditt kommer,
           Herrens herlighet går opp over deg.
          
   
 2 Se, mørke dekker jorden,
          skodde dekker folkene.
          Men over deg går Herren opp,
          hans herlighet viser seg over deg.
          
   
 3 Folkeslag skal gå mot ditt lys,
          konger gå mot din soloppgang.
          
   
 4 Løft blikket, se deg omkring!
          Alle samler seg og kommer til deg.
          Sønnene dine kommer fra det fjerne,
          døtrene dine blir båret på armen.
          
   
 5 Da skal du se det og stråle,
          hjertet skal skjelve og svulme.
          For havets skatter blir dine,
          folkeslagenes rikdom kommer til deg.
          
   
 6 Kameler i mengde dekker deg,
          kamelfoler fra Midjan og Efa.
          Alle fra Saba kommer,
          gull og røkelse har de med seg,
          de forkynner Herrens pris.
          
   
 7 Alt småfe fra Kedar samles hos deg,
          værer fra Nebajot står til din tjeneste.
          De skal ofres på mitt alter til glede for meg.
          Jeg vil pryde mitt herlige tempel.
          
   
 8 Hvem er de
          som flyr som en sky,
          som duer til dueslaget?
          
   
 9 Fjerne kyster håper på meg.
          Tarsis-skipene er de første
          til å føre barna dine fra det fjerne,
          og sølvet og gullet med dem,
          for Herren din Guds navn,
          for Israels Hellige, som gir deg herlighet.
          
   
10 Fremmede skal bygge opp murene dine,
          kongene deres skal tjene deg.
          I min harme har jeg slått deg,
          men i min nåde er jeg barmhjertig mot deg.
          
   
11 Portene dine skal alltid stå åpne,
          verken dag eller natt skal de stenges,
          så folkeslagenes rikdom kan bringes til deg
          og kongene deres føres fram.
          
   
12 For det folkeslag eller kongerike
          som ikke vil tjene deg,
          skal gå til grunne,
          og folkeslagene skal ryddes ut.
          
   
13 Libanons herlighet skal komme til deg,
          sypresser sammen med gran og buksbom,
          til pryd for stedet hvor min helligdom står.
          Jeg vil ære stedet hvor jeg setter min fot.
          
   
14 Barna til dem som plaget deg,
          skal komme og bøye seg ned for deg.
          Alle som foraktet deg,
          skal kaste seg ned for dine føtter.
          De skal kalle deg Herrens by,
          Sion, som tilhører Israels Hellige.
          
   
15 Før var du forlatt og foraktet,
          og ingen besøkte deg.
          Men nå gjør jeg deg stor for alltid,
          til glede fra slekt til slekt.
          
   
16 Du skal få suge melk fra folkeslagene,
          av kongers bryst skal du suge.
          Du skal kjenne at jeg er Herren, din frelser,
          Jakobs Mektige som løser deg ut.
          
   
17 Jeg kommer med gull i stedet for bronse,
          jeg kommer med sølv i stedet for jern,
          bronse i stedet for tre
          og jern i stedet for stein.
          Jeg lar fred ha tilsyn med deg
          og rettferdighet styre hos deg.
          
   
18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land,
          om herjing og ødeleggelse
          innenfor dine grenser.
          Du skal kalle murene dine Frelse
          og portene dine Lovsang.
          
   
19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen,
          måneskinnet skal ikke lyse for deg,
          men Herren skal være ditt lys for evig,
          din Gud skal være din herlighet.
          
   
20 Din sol skal ikke mer gå ned,
          din måne skal aldri avta.
          For Herren skal være ditt lys for evig.
          Sørgedagene dine er til ende.
          
   
21 I ditt folk skal alle være rettferdige,
          de skal eie landet til evig tid.
          De er et skudd i min hage,
          som hendene mine har laget til min ære.
          
   
22 Den minste skal bli til tusen,
          den ringeste til et mektig folkeslag.
          Jeg er Herren,
          når tiden er inne,
          lar jeg det skje i hast.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.