Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
19Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket.  2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham.  3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.  4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
   
 5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!»  6 Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.»  7 Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
   
 8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere.  9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10 «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» 11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» 12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Jesus blir dømt
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. 14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Jesus blir korsfestet og dør
Så tok de Jesus med seg. 17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:
          «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»
20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
   
23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt:
           De delte mine klær mellom seg
           og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
   
25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
   
28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.
   
31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. 36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt:
           Ikke et bein skal brytes på ham.
37 Og et annet skriftord sier:
           De skal se på ham som de har gjennomboret.

Jesus blir gravlagt
38 Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39 Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. januar 2023

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst, 16kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” ... Vis hele teksten

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” 14Go Jesus oinnii sin, de son celkkii: “Mannet čájehit iežadet báhpaide.” Go sii ledje mannamin, de sii buhtásmuvve. 15Go okta sis oinnii ahte lea buorránan, de son jorggihii ruoktot. Son máinnui Ipmila alla jienain, 16luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja giitalii su. Dát olmmái lei samarialaš. 17Jesus jearai: “Eaigo buot logis buhtásmuvvan? Gos dat ovccis leat? 18Dušše dát vieris olmmošgo máhcai rámidit Ipmila?” 19Ja son celkkii olbmái: “Čuožžil ja mana. Du osku lea beastán du.”