Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 25
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE SAMLING (Kap. 25–29)
Ordspråk samlet på Hiskias tid
25    Også dette er ordspråk fra Salomo. De er overlevert fra mennene til Juda-kongen Hiskia.
          
   
 2 Det er Guds ære å holde en sak skjult,
          men kongers ære å granske den.
          
   
 3 Himmelens høyde og jordens dybde
          og kongers hjerte kan ingen granske.
          
   
 4 Skill slagget fra sølvet,
          så kan sølvsmeden lage en skål.
          
   
 5 Før den urettferdige bort fra kongen,
          så skal hans trone trygges ved rettferd.
          
   
 6 Du skal ikke fremheve deg selv i kongens påsyn,
          still deg ikke på de stores plass.
          
   
 7 For det er bedre at de sier til deg:
          «Kom og sett deg her oppe!»
          enn at de flytter deg ned på grunn av en stormann.
        
          Hva du enn har sett med egne øyne,
          
   
 8 så vær ikke for snar til å reise sak.
          For hva vil du gjøre til sist
          når din neste fører skam over deg?
          
   
 9 Før bare saken med din neste,
          men røp ikke en annens hemmeligheter.
          
   
10 Ellers vil den som hører det, klandre deg;
          ryktet du sprer, kan ikke kalles tilbake.
          
   
11 Som epler av gull i et smykke av sølv
          er ord som blir talt i rette tid.
          
   
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull
          er refsende ord fra den vise for et lydhørt øre.
          
   
13 Som svalende snø når det er tid for å høste,
          er et trofast sendebud for den som sendte ham,
          han gir sin herre nye krefter.
          
   
14 Lik skyer og vind som ikke gir regn,
          er den som skryter av gaver han ikke gir.
          
   
15 Med tålmod blir høvdingen overtalt,
          en mild tunge knuser bein.
          
   
16 Finner du honning,
          så spis bare det du trenger,
          ellers blir du for mett og må kaste opp.
          
   
17 Sett ikke for ofte foten i din venns hus,
          ellers blir han lei av deg og får avsky for deg.
          
   
18 Som en klubbe, et sverd, en kvass pil
          er den som vitner falskt mot sin neste.
          
   
19 Som en råtten tann, en vaklende fot
          er det å stole på en sviker på nødens dag.
          
   
20 Som å kaste kappen en vinterdag,
          som å helle eddik på et sår
          er det å synge for et sorgfullt hjerte.
          
   
21 Er din fiende sulten, så gi ham mat,
          er han tørst, så gi ham vann å drikke.
          
   
22 Da samler du glødende kull på hans hode,
          og Herren skal lønne deg.
          
   
23 Nordavinden føder regn,
          baktalelse føder sinte ansikt.
          
   
24 Bedre å bo i en krok på taket
          enn å dele hus med en trettekjær kvinne.
          
   
25 Kaldt vann for den som er sliten,
          slik er gode nyheter fra fremmed land.
          
   
26 En grumset kilde, en forurenset brønn
          er en rettferdig som gir etter for en urettferdig.
          
   
27 Å spise for mye honning er ikke godt,
          heller ikke stadig å trakte etter ære.
          
   
28 Lik en ødelagt by med nedrevet mur
          er den som ikke kan styre sitt sinn.
Ordsp 25,1 viser til 2 Kong 18,1-8
Note : mennene til … Hiskia: skrivere og vismenn som kong Hiskia hadde ved hoffet sitt.
Note : samler … kull: lønner ondt med godt for å få fienden til å angre.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.