Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Troskap mot Herren og hans bud
3Min sønn, glem ikke min rettledning,
          ta vare på mine bud i hjertet!
          
   
 2 For de gir deg mange år og et langt liv
          og overflod av fred.
          
   
 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap!
          Bind dem om halsen,
          skriv dem på hjertets tavle!
          
   
 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg
          og ser at du er forstandig.
          
   
 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte,
          støtt deg ikke til din egen innsikt!
          
   
 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes,
          så gjør han stiene dine jevne.
          
   
 7 Vær ikke vis i egne øyne,
          frykt Herren og vend deg bort fra det onde!
          
   
 8 Det blir til helse for kroppen,
          en styrkedrikk for marg og bein.
          
   
 9 Gi Herren ære med det du eier,
          med førstegrøden av hele din avling.
          
   
10 Da skal din matbod fylles opp,
          pressekummene renner over av ny vin.
          
   
11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning,
          mist ikke motet når han refser.
          
   
12 For den Herren elsker, refser han,
          slik en far gjør med en sønn han har kjær.

Visdommen er et livets tre
    13 Salig er den som finner Visdommen
          og vinner forstand!
          
   
14 For mer er hun verdt enn sølv,
          hun gir bedre vinning enn gull.
          
   
15 Hun er mer verdifull enn perler,
          av alle dine skatter er ingen som henne.
          
   
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd,
          i sin venstre rikdom og ære.
          
   
17 På veiene hennes er det herlig å vandre,
          alle hennes stier fører til fred.
          
   
18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne,
          lykkelige er de som støtter seg til henne.
          
   
19 Med visdom grunnla Herren jorden,
          han grunnfestet himmelen med forstand.
          
   
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet,
          og skyene lar duggen dryppe.
          
   
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke,
          slipp dem ikke av syne!
          
   
22 De skal være til liv for deg,
          et vakkert kjede om din hals.
          
   
23 Da kan du vandre trygt på din vei,
          du skal ikke støte foten mot noe.
          
   
24 Du er ikke redd når du går til ro,
          og når du har lagt deg, sover du godt.
          
   
25 Du blir ikke redd for uventet fare
          når ødeleggelsen kommer for de urettferdige.
          
   
26 For Herren skal være ved din side,
          han skal vokte foten din for snaren.

Den gode nabo
    27 Når det står i din makt å gjøre det gode,
          skal du ikke holde det tilbake
          fra den som har rett på det.
          
   
28 Om du har noe, si ikke da til din neste:
          «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
          
   
29 Legg ikke onde planer mot din neste,
          som tror det er trygt å være naboen din.
          
   
30 Trett ikke med noen uten grunn
          når han ikke har gjort deg noe ondt.
          
   
31 Misunn ikke en voldsmann!
          Hans veier må du aldri velge.
          
   
32 For Herren avskyr den som er falsk,
          men taler fortrolig med de rettskafne.
          
   
33 Herren forbanner de urettferdiges hus,
          men velsigner de rettferdiges bolig.
          
   
34 Spottere svarer han med spott,
          men de ydmyke gir han nåde.
          
   
35 De vise arver ære,
          men dårer må bære sin skam.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.