Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

FEMTE BOK (Salme 107–150) 107     Pris Herren, for han er god,           evig varer hans miskunn.                 2 Dette skal Herrens forløste si,           de som han løste ut av nøden,                 3 de som han samlet fra landene,           fra øst og vest, fra nord og fra havet.                 4 Noen fór vill i ørken og ødemark,           de fant ikke veien til en by der de kunne bo.                 5 De sultet og tørstet,           kreftene tok slutt.                 6 Da ropte de til Herren i sin nød,           og han fridde dem ut av trengslene.                 7 Han førte dem på rett vei           så de kom til en by der de kunne bo.                 8 De skal prise Herren for hans miskunn,           for hans undergjerninger mot mennesket.                 9 Han lot den tørste drikke,           han mettet den sultne med gode gaver.                10 Noen satt i mørke og dødsskygge,           bundet i nød og jern,                11 for de hadde trosset Guds ord           og foraktet Den høyestes råd.                12 Hjertet ble kuet av slit,           de snublet, det var ingen som hjalp.                13 Da ropte de til Herren i sin nød,           og han berget dem ut av trengslene.                14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge           og slet lenkene deres i stykker.                15 De skal prise Herren for hans miskunn,           for hans undergjerninger mot mennesket.                16 Han knuste dører av bronse,           bommer av jern hogg han i stykker.                17 Noen ble dumme av sine feiltrinn,           de ble plaget for sine synder.                18 De fikk avsky for all slags mat           og kom like til dødens porter.                19 Da ropte de til Herren i sin nød,           og han berget dem ut av trengslene.                20 Han sendte sitt ord og helbredet dem           og fridde dem fra graven.                21 De skal prise Herren for hans miskunn,           for hans undergjerninger mot mennesket.                22 De skal slakte takkoffer           og fortelle om hans gjerninger med jubel.                23 Noen fór ut på havet med skip,           drev handel på de veldige vann.                24 De så hva Herren gjorde,           hans undergjerninger ute på dypet.                25 Han talte, og det blåste opp til uvær,           bølgene gikk høye.                26 De steg mot himmelen, de sank i dypet.           De mistet motet i nøden,                27 de tumlet og ravet som drukne,           det de kunne, var til ingen nytte.                28 Da ropte de til Herren i sin nød,           og han førte dem ut av trengslene.                29 Han fikk stormen til å stilne,           og bølgene la seg.                30 Da det stilnet, ble de glade.           Han førte dem i havn der de ville.                31 De skal prise Herren for hans miskunn,           for hans undergjerninger mot mennesket.                32 De skal opphøye ham når folket samles,           prise ham i kretsen av de eldste.                33 Han gjorde elver til ørken,           vannrike kilder til tørstende land                34 og fruktbar jord til salt,           for de som bodde der, var onde.                35 Han gjorde ørken til innsjø,           tørt land til vannrike kilder.                36 Der lot han de sultne slå seg ned,           de grunnla en by der de kunne bo.                37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker           som bar fram grøde de kunne høste.                38 Han velsignet dem, og de ble tallrike,           han lot dem ikke mangle fe.                39 Siden ble de få,           de ble tynget ned           av undertrykkelse, ulykke og sorg.                40 Han øste forakt over stormenn           og førte dem vill i uveisomt øde,                41 men løftet de fattige opp av nøden           og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.                42 De rettskafne ser det og gleder seg,           all urett må lukke sin munn.                43 Den som er vis, skal ta vare på dette           og merke seg Herrens miskunn.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >