Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til romerne

Kapittel 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittelNeste kapittel

GUDS VEI MED ISRAEL (Kap. 9–11)
Guds gaver til Israel
9    Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd.  2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.  3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.  4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.  5 De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.
Gud utvelger sitt folk
 6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,  7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.  8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt.  9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. 10 Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast 12 og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.
   
14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.
   
19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene. 25 Slik sier han det hos Hosea:
           Det folket som ikke var mitt,
           vil jeg kalle mitt folk,
           og henne jeg ikke elsket,
           vil jeg kalle min elskede.
          
   
26  Der det før ble sagt til dem:
          « Dere er ikke mitt folk»,
           der skal de kalles
           den levende Guds barn.
27 Og Jesaja roper ut over Israel:
           Om Israels barn var så tallrike som havets sand,
           skal bare en rest bli frelst.
          
   
28  For i hast skal Herren sluttføre sitt regnskap på jorden.
29 Og som Jesaja før har sagt:
           Hadde ikke Herren over hærskarene
           latt noen av vår ætt leve,
           da var vi blitt som Sodoma,
           da lignet vi Gomorra.

Israel og evangeliet
30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet:
           Se, på Sion legger jeg en snublestein
           og en klippe til fall.
           Men den som tror på ham,
           skal ikke bli til skamme.
Rom 9,3 viser til 2 Mos 32,32, Rom 10,1f
Note : forbannet: Paulus bruker her en svært sterk uttrykksmåte. Tilsvarende forbannelsesutsagn finnes i andre jødiske, kristne og gresk-romerske tekster og brukes om personer eller ting som er under Guds forbannelse eller vrede. Jf. også Rom 1,18ff; 1 Kor 12,3; 16,22; Gal 1,8.
Rom 9,5 viser til Joh 1,1, Kol 2,9
Note : han som er Gud over alt: kan også oversettes «Gud, som er over alle ting».
Rom 9,13 viser til Mal 1,2f
Rom 9,22 viser til Rom 2,4
Rom 9,27 viser til Jes 10,22f
Rom 9,29 viser til 1 Mos 19,24f, Jes 1,9
Note : Herren over hærskarene: navn som uttrykker Guds makt og majestet. =Guds navn.
Forrige kapittelNeste kapittel

Dagens Bibelord

5. Mosebok 30,15–20

Les i nettbibelen

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. ... Vis hele teksten

15Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. 16Gjer du som eg byd deg i dag, så du elskar Herren din Gud og går på hans vegar og held hans bod, forskrifter og dommar, då skal du leva og bli talrik. Herren din Gud skal velsigna deg i det landet du går inn i og legg under deg. 17Men om hjartet ditt vender seg bort og du ikkje lyder, men lèt deg riva med og tilbed andre gudar og dyrkar dei, 18då kunngjer eg dykk i dag at de skal gå fullstendig til grunne. De skal ikkje få leva lenge i det landet som du no går over Jordan for å ta. 19Himmel og jord tek eg i dag til vitne mot dykk. Eg har lagt fram for deg liv og død, velsigning og forbanning. Vel då livet, så du og etterkomarane dine kan få leva. 20Du skal elska Herren din Gud, lyda hans røyst og halda fast ved han! Då skal du få leva og bu lenge i det landet Herren med eid lova å gje fedrane dine, Abraham, Isak og Jakob.