Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Andre syn: hornene og smedene
2Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – fire horn.  2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
   
 3 Så viste Herren meg fire smeder.  4 Jeg sa: «Hva er det de kommer for å gjøre?» Han svarte: «Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem; de skal slå til jorden hornene på de folkeslagene som løftet horn mot Juda og spredte det.»
Tredje syn: målesnoren
 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann med målesnor i hånden.  6 Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
   
 7 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte  8 og sa: Løp bort og si til den unge mannen der:
          Jerusalem skal ligge uten murer,
          så mye folk og buskap skal det være i byen.
          
   
 9 Jeg selv skal være en ildmur rundt byen,
          sier Herren,
          jeg skal vise min herlighet der inne.

Herren kaller på de bortførte
    10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord!
          sier Herren.
          Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder,
          sier Herren.
          
   
11 Ve deg, Sion,
          berg deg, du som bor hos datter Babel!
          
   
12 For så sier Herren over hærskarene,
          den herlige, etter at han sendte meg
          til folkeslagene som plyndret dere:
          Den som rører dere,
          rører ved min øyensten.
          
   
13 For se, jeg løfter hånden mot dem,
          de skal bli til bytte
          for slavene sine.
          Da skal dere kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg.
          
   
14 Fryd deg, vær glad, datter Sion!
          For se, jeg kommer og tar bolig hos deg,
          sier Herren.
          
   
15 Mange folkeslag
          skal slutte seg til Herren den dagen.
          De skal være mitt folk,
          og jeg skal ta bolig hos deg.
          Da skal du kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
          
   
16 Herren skal ta Juda i arv
          som sin eiendom på hellig jord
          og velge ut Jerusalem enda en gang.
          
   
17 Vær stille for Herren, alt som lever!
          For han bryter opp fra sin hellige bolig.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.